Samarbeid. Hva betyr det egentlig?

I AN 3. mai, får jeg kritikk av et av våre medlemmer for at styret valgte å arrangere et møte et sted vi der faktisk fikk taletid. Og ikke på samfunnshuset hvor vi ikke slapp til. At medlemmer er uenig i valgene styret gjør er i deres fulle rett. Vi er et raust parti. Det vanlige er å ta slike uenigheter i partiet for å unngå å skade partiet. Men når medlemmet insisterer på å ta dette i media, må jeg nesten rydde opp.
Når jeg i Saltenposten kritiserte Ap for ikke å slippe Rødt til på talerstolen under 1. mai-arrangementet i Sulis, fremstår deler av Ap noe krenket over det enkelte medlemmer kaller «at jeg går i strupen på dem». Samtidig har de et ønske om samarbeid, sier de.

Men bør ikke samarbeidet gå begge veier? Eller er det sånn at Ap synes alle andre skal samarbeide med dem. Legge til rette for deres politikk og syn, mens de ikke skal gi noe tilbake?
I Rødt innebærer samarbeid også inkludering og respekt. Det opplevde vi ikke i kontakten med Arbeiderpartiets representant i 1.mai-komiteen.

En kort gjennomgang av hendelsesforløpet:
Den 22.mars, samme dagen vi i styret oppdaget at vi måtte avlyse den taleren vi hadde fått inn, tok styreleder Gard Wiik Hurum kontakt med komiteen. For å opplyse om dette og å melde at vi ønsket å stille med en annen i stedet. Svaret på det siste ble nei. Det var fullt. Ikke plass til flere. Hvordan de hadde klart å fylle denne plassen i løpet av den tiden det tok styreleder å avlyse den ene taleren og be om en annen er for oss et lite mysterium. Det burde være en selvfølge at når vi måtte trekke en taler, fikk vi foreslå en annen. Jeg fikk heller ikke svar da jeg senere ba høflig om å få holde et lite innlegg på alt fra 2 minutter og oppover. Etter en uke og to ubesvarte henvendelser, ringte jeg vedkommende. Samme svar. Det er fullt. Ikke mulig. Greit nok. Men på spørsmål om hvorfor han ikke svarte på mine henvendelser fikk jeg følgende svar: «Av personlige grunner». Et litt uventet og, etter min oppfatning, noe arrogant svar. Fordi han, som han sa, forholdt seg i denne saken til et enkeltmedlem utenfor styret, og ikke styreleder eller meg som styremedlem. Om den personlige grunnen handlet om at han i dette så en mulighet til å skape splittelse i partiet vårt, er ikke godt å si. Det er en nærliggende tanke, og ikke en ukjent taktikk fra Aps side. Men la oss håpe jeg tar feil.

Når komiteen mener å kunne velge hvem de vil forholde seg til i denne saken, er det vel ikke urimelig at jeg har samme rettighet. Derfor forholder jeg meg til Arbeiderpartiet i stedet for komiteen. Også fordi jeg tror at de fleste vet at Ap er sterkt representert i denne komiteen. Dette kommer også fram når komiteen tillater Ap å gå i toget med partiflagg. For ble det ikke bestemt for lenge siden at partisymboler ikke skulle forekomme i 1. maitoget i Sulis? Kun røde flagg, uten partilogo. Eller er dette kun rester etter den tiden venstresiden jobbet mot felles mål, og ikke holdt hverandre utenfor av «personlige årsaker»? En tid der saken var viktigere enn personen?

Så kanskje komiteen bør ta en runde med seg selv og se litt nøye etter hvordan de forvalter det ansvaret de har fått. Rødt Fauske og Motvind Salten ønsket begge å tale på arrangementet. Vi som stod fremst i kampen mot vindturbinene i Sulis. Et prosjekt som, hvis det hadde blitt gjennomført, ville ha rasert gruvebyens flotte natur og særegenhet. Gjort all turistsatsing meningsløs, og hele hyttefeltet mer eller mindre verdiløst over natta. Disse to var altså ikke ønsket som talere på samfunnshuset i Sulitjelma. Rødt Fauske, som var svært sentral i denne kampen, blir nå også forsøkt hengt ut som de vanskelige. Godt hjulpet av Ap, som hevder å ville samarbeide med oss.

Hvis det faktisk ligger et ønske om samarbeid fra Aps side, forventer jeg større grad av etterrettelighet og ryddighet fra partiet og partiets medlemmer i 1. mai-komiteen i Sulis.
Vi skal gjerne samarbeide med våre Ap-venner på venstresiden, men da må de begynne å oppføre seg som ordentlige venner. Kamerater som inkluderer og respekterer sine ønskede samarbeidspartnere.

For når vi vinner sammen, så vinner alle.

Kjetil Sørbotten
1.kandidat Rødt Fauske
Nestleder Rødt Nordland