Saltenposten har brutt god presseskikk

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder totalt sju artikler og redaksjonelle kommentarer publisert på nett og papir i Saltenposten. Dekningen omtalte en politiaksjon der en restaurant ble tvangsstengt etter at kommunen hadde fratatt eieren serveringsbevillingen. Forspillet til og etterspillet av hendelsen ble også omtalt. Det gikk frem at den lokale lensmannen også er varaordfører.

Klager er den omtalte lensmannen og varaordføreren. Han mener at Saltenposten ikke har gitt ham tilstrekkelig adgang til samtidig imøtegåelse, og at deler av omtalen har vært preget av feil, utelatelser og partisk fremstilling. I klagen fremholdes det også at avisen ikke fulgte opp tidligere omtalte saker i tilstrekkelig grad for å sikre balanse over tid. Endelig viser klager til at restauranteieren er en stor annonsør i avisen, og han påpeker at annonser for en annen av restauranteierens virksomheter lå side om side med redaksjonell omtale av saken.

Redaksjonen erkjenner at det har vært enkelte uheldige utelatelser og unøyaktigheter, men mener å ha gjort nødvendige korrigeringer etter kort tid. Videre mener redaksjonen at den har anstrengt seg for å la klager komme til orde, og at klager selv stilte urimelige krav som vanskeliggjorde prosessen. I tillegg anføres det at klager hadde anledning til å komme med tilsvar underveis. Etter redaksjonens syn må deler av dekningen anses som en løpende debatt. Hva angår annonseringen, understreker redaksjonen at plasseringen var utilsiktet.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) minner om at redaksjoner skal verne om egen integritet og troverdighet, jf. Vær Varsom-plakaten (VVP) 2.2. PFU har tillit til Saltenpostens integritet i saken, men ser at plasseringen av de påklagede annonsene ikke var helt heldig. Utvalget tror imidlertid på at plasseringen var utilsiktet, og merker seg at annonsene gjaldt en annen virksomhet enn den omtalte restauranten. Oppsummert kan ikke PFU se at dette var egnet til å svekke redaksjonens troverdighet i en slik grad at det innebar et brudd på god presseskikk.

Når det gjelder den innledende dekningen, konstaterer PFU at den inneholdt en feil og kunne hatt et høyere presisjonsnivå, men PFU kan ikke se at dette ga et presseetisk uakseptabelt helhetsinntrykk. Til vurdering kommer det at det ble gjort en korrigering på nett, og at klager fikk tilbud om å komme med tilsvar.

Videre merker PFU seg at klager mener Saltenposten utelot opplysninger som talte til hans gunst da saken ble fulgt opp etter noen måneder. Slik utvalget ser det, utelot ikke redaksjonen noe den var presseetisk forpliktet til å omtale. Etter hva PFU forstår, kunne klager, også i denne forbindelse, ha kommet til orde om han hadde ønsket det. Redaksjonen omtalte for øvrig en senere dom mot restauranteieren, noe som er i tråd med VVP 4.5 om å følge opp tidligere omtalte saker.

Videre oppfatter utvalget at det lå praktiske årsaker til grunn for at artikkelen fra 30. mai ble publisert uten en samtidig imøtegåelse fra klager. Etter PFUs syn inneholdt artikkelen sterke beskyldninger av faktisk art mot klager og politiet. PFU registrerer at redaksjonen mener klager gjorde seg utilgjengelig, men det fremstår ikke som om det ble gitt spesielt romslige tidsfrister. Oppsummert mener utvalget at redaksjonen burde ha strukket seg lenger for å innhente klagers samtidige imøtegåelse til artikkelen, jf. VVP 4.14.

Normalt sett er det ikke presseetisk holdbart å gjengi tilsvar fra andre medier for å bøte på at en ikke har innhentet samtidig imøtegåelse selv. Etter en samlet vurdering finner likevel utvalget at redaksjonens løsning i en artikkel fra 23. mai var innenfor det presseetisk akseptable, da de gjengitte sitatene fra en annen avis langt på vei overlappet med imøtegåelsen klager ga Saltenposten etter trykkefristen. Til vurdering kommer det også at saken var del av en løpende dekning, og at klagers imøtegåelse ble publisert som en egen artikkel på avisens nettside tidlig samme dag.
PFU reagerer imidlertid på at klager ikke fikk samtidig imøtegåelse til nettartikkelen fra 14. mai. Selv om artikkelen ikke var konstaterende, fremkom det påstander om klagers atferd og spørsmål om rolleblanding som, slik utvalget ser det, i sum utløste klagers imøtegåelsesrett, jf. VVP 4.14. PFU mener i tillegg at det var et brudd på VVP 3.2 og kravet til kildebredde at klagers stemme og ordførerens avklaringer rundt forholdet, ble utelatt fra den opprinnelige nettpubliseringen. Her anser ikke PFU at korrigeringene veide opp for overtrampet.

Oslo, 27. januar 2021

Saltenposten har brutt god presseskikk på punkt 3.2 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Anne Weider Aasen,
Ellen Ophaug, Stein Bjøntegård, Gunnar Kagge,
Nina Fjeldheim, Øyvind Kvalnes, Melissa Lesamana