Salmobreed skal produsere 150 millioner rognkorn i året
På rognfabrikken i Sørfold jobber de med siste forberedelser før storproduksjonen skal settes i gang.
Omtrent akkurat der ingen skulle tru at nokon hadde bygget en fabrikk, ligger det nyeste tilskuddet i Salmobreed-familien.
Været er upåklagelig denne onsdagen. Sola skinner på de snødekte fjellene. Det er stille mellom vindkulene og de store mengdene med nedbør.
Fra lunsjrommet kan de ansatte skue utover fjorden gjennom enorme vindusflater.
I Sørfjorden like i nærheten av Kobbelv vertshus står en ny fabrikk klar for å starte storproduksjon av rogn. Testproduksjonen ble gjort i høst, og da ble resultatet 13 millioner rognkorn.
- Vi lærte mye av i høst. Noen forandringer er gjort underveis, i tillegg til at vi har kjørt opplæring på en del folk, sier Stig Joar Krogli.
Han er daglig leder på Salmobreed Salten og har lang fartstid i oppdrettsnæringen.
Med all produksjon på land er anlegget unikt i sitt slag. I tillegg til andre avanserte finesser som for eksempel at alt slammet sendes til gjødselproduksjon i Trøndelag.
Før de kommer så langt som å hente ut rogn, så består jobben i å avle opp fisken som gir en god stamme. Noe av det som skiller dette anlegget fra andre er at de her tar opp fisken fra sjøen et år tidligere enn vanlig, for så å ha et år med vekst i kar på land. Da skal det også være mindre risiko for at fisken blir smittet av ulike bakterier.
- Vi tar mange prøver, og da får vi en genetisk historie til fisken, forklarer Krogli.
Laksen her vil leve hele livssyklusen på land.
- Vi skal starte med en produksjon på rundt 100 millioner, og deretter jobbe oss opp mot 150 millioner rognkorn i året. Da blir det et jevnt sig, og produksjonen vil være hele året framfor sesongbasert, sier Krogli.
Saken fortsetter under bildet
Nå i februar er det rolig på fabrikken. Laksen svømmer rundt i enorme kar på land og blir passet godt på. Det tas prøver av både vann og fisk. Alt skal være på plass til startskuddet går.
Det er 16 ansatte totalt, noen har ferie og noen avspaserer. I mai braker det løs, og i august er planen å ha full produksjon. Deretter skal det produseres rogn hele året.
Ved å få til dette må temperaturer og lysforhold nøye overvåkes og stilles inn. På den måten kan man jukse til årstidene i forhold til hvordan det ville vært helt naturlig.
- Det er jo litt bedriftshemmeligheter her da. Så vi kan ikke utdype så mye, men det handler om vanntemperatur og lys.
På den måten kan man kontrollere gytetiden til fisken, og ha rognproduksjon året rundt. Krogli forteller at de imidlertid henter mye kompetanse fra et søsterselskap på Island som jobber med det samme.
Saken fortsetter under bildet
Salmobreed-sjefen tar oss med på en runde på anlegget. Først ned mange trappetrinn, så på med sko og yttertøy. Ingen går med sko inne her. Renhold er i høysetet av naturlig årsaker.
Anders Lund og Zane Minzare har vært en runde på anlegget og plukket med seg død fisk. Det gjøres daglig.
- Noe fiskedød skjer jo, det er ikke til å komme unna. Men da gjelder det å få undersøkt fisken så fort som mulig, når den er ferskest, sier Krogli.
To små eksemplarer med laks ligger på benken og snittes opp. Hjerte og lever tas ut med presisjon og skalpell. Det er små saker som senere skal undersøkes på laboratoriet for å finne dødsårsaken, som igjen brukes til dokumentasjon.
Vi går inn ei annen dør. Av med sko, av med jakke. På med frakk og andre sko, deretter desinfisering av hendene.
De er strenge på dette, og det må det også være. Ingen bakterier eller baselusker skal slippe inn til laksen som svømmer rundt i de enorme karene.
Mine føtter svømmer i treskoene i størrelse 43 der vi går opp svingtrappa for å få en titt på den minste laksen de har i hus.
- Disse er andre generasjon på land, forteller Krogli mens han skuer utover karet, som rommer omkring 400.000 liter med vann.
30.000 laks plasker rundt. Vannet holder 14 grader og er tilpasset sommer, selv om det ute er flere minusgrader og snø.
- Disse kunne vært på vei over til Færøyene eller noe, på en god sommerdag. De trives godt her og vi har lav dødelighet, sier Krogli.
Systemet vi passerte på veien med kilometervis med rør er med på å holde anlegget i gang.
- Her kan vi kjøre vinter når det er 30 grader ute, og vi kan kjøre sommer når det er bitende kaldt. I tillegg har vi doble system, slik at vi har hundre prosent backup. I utgangspunktet skal ingenting kunne gå galt.
Av fiskene i dette karet er mesteparten tenkt til videre avl. Det også er en nøysom prosess. Det gjelder å avle fram fisken slik at den produserer mest mulig rogn.
- Kort forklart er utfordringen å bli god på kjønnsmodning av fisk på land, og det er ikke noe som kommer av seg selv, sier Krogli.
Oppdrett og rognproduksjon framstår som vitenskap for de som ikke kjenner til detaljene. Krogli forklarer at det starter med 100.000 fisk, deretter går mellom 4.000 og 6.000 videre til produksjon.
- Det ligner litt på hvordan man gjør det i landbruket med kyr og svin. Her har vi imidlertid flere individ, forklarer Krogli.
I neste hall har laksen blitt ett år eldre. Vi kommer til en ny dør. Av med skoene, av med ytterklærne. På med frakk og nye sko. Ny desinfisering av hendene.
Samme prosedyre, men større fisk. Den vokser mye på ett år.
Laksen i det neste karet, hvor de altså er enda ett år eldre, viser stor laks på rundt 14 kilo.
Noen trinn senere i prosessen er det klart for såkalt stryking av kjønnsmoden laks. Deretter befruktes rognen, og da skal alle de ansatte i sving.
Utfordringen er å bli gode på kjønnsmodning av laksen. Det er mange parametere som gjelder.
Tilbake i kontorlokalene sitter en liten gruppe på fire ansatte. De har drevet internrevisjon den siste tiden. Det innebærer nøye kontroller på absolutt alt på huset.
- Vi har et avvik om at vi har brukt vaffeljernet for lite, spøker Krogli.
Jobben som er gjort er grundig, helt uavhengig av vaffeljernet.
- Det er 350 sjekkpunkt vi skal gjennom. Det gjelder både prosesser, produksjon og HMS, forklarer Silje Sveen, som er internrevisor.
Alt skal gjøres for at de skal beholde en såkalt Global Gap-sertifisering, som er et verktøy som skal sikre at sluttproduktet er produsert på en ansvarlig måte i alle ledd.
I starten skal Salmobreed selge rogn til hele landet. Målet på sikt er å kunne selge til resten av verden. Det krever imidlertid mye jobb.
To år med prøvetaking ligger til grunn før man får den typen sertifisering. Dermed er det tidligst i 2021 at en sånn tillatelse kan komme.
Anlegget åpner offisielt den onsdag 22. mai med brask og bram. Da kommer det ministere på besøk og det moderne anlegget skal feires.