Rype-bestanden øker

INDRE SALTEN: - Tellingene viser høy tetthet av ryper og god kyllingproduksjon i Indre-Salten i år, forteller Jo Inge Breisjøberget, fagsjef for jakt og fiske i Statskog til Saltenposten.

- Vi har systematisk taksert rypebestanden i Nordland og Troms i to tiår. Årets tall er de sterkeste vi har registrert i hele denne perioden, legger han til.

Ulike faktorer

Breisjøberget mener oppgangen både er hyggelig, men også ventet. Selv om rypa i perioden 2015 til 2021 var regnet som nær truet i Norge, så han fagsjefen at bestanden vil ha naturlige svingninger.

- Dessuten vil naturtap, klimaendringer og andre faktorer kunne sette bestanden under press. En stadig sikrere jaktforvaltning er uansett et viktig bidrag til en livskraftig rypebestand i Norge, og vi skal glede oss over økningen vi nå ser.

De ferske takseringsresultatene mates i disse dager fortløpende inn i Statskogs forvaltningsmodell sammen med en lang rekke andre data.

Analysene gir en lokalt tilpasset forvaltning og avklarer hvor mange dager det åpnes for jakt i det enkelte terreng, forklarer Breisjøberget.

Positiv trend

Også for skogsfugl (tiur/orrfugl) viser tellingene en positiv trend. Oppgangen er tydeligst på Statskogs jaktområder i Trøndelag og Nordland.

- Vi ser høy stamfuglbestand, men noe mer varierende kyllingproduksjon. Tallene tyder på at vi kan slippe til jegere i alle våre skogsfuglområder. Vi må gjøre nærmere analyser av hvilket jakttrykk vi kan tillate i de enkelte områdene.

Viktig forvaltningsgrunnlag

Statskogs forvaltningsmodell er basert på Jo Inge Breisjøbergets egen doktorgradsavhandling - og høster internasjonal anerkjennelse.

- Takseringene har aldri før vært mer omfattende. Linjene som er gått tilsvarer veien mellom Oslo og Trondheim åtte ganger. Dette gir oss et kunnskapsgrunnlag i verdensklasse og skaper en større trygghet for at bestandene tåler den jakta vi til enhver tid åpner for, sier Breisjøberget.

Til sammen har Statskog med hjelp fra frivillige gjennomført taksering langs definerte linjer i terrenget som til sammen tilsvarer 4 059 kilometer. Rypetakseringen utgjør 2 574 kilometer, skogsfugltakseringen 1 485 kilometer

Maksfangst

Statskog regulerer med antallsbegrensning - altså antall tillatte jegere innenfor et område, ikke med kvoter.

- Justering av antall jaktdager i terrenget gir en sikrere styring av jakttrykket, forklarer Breisjøberget.

Likevel har Statskog satt et tak på 4 ryper og 2 skogsfugl per dag. Dette er en maksfangst som gjelder på alle Statskogs jaktområder.

- En så høy grense begrenser knapt noens jaktutøvelse, men det er likevel en ekstra sikkerhet mot for høyt uttak i enkeltområder, påpeker Breisjøberget.

Store variasjoner

Takseringene har over flere år avdekket at det er stor variasjon i hvordan bestanden av lirype utvikler seg i ulike områder rundt omkring i Norge.

I enkelte områder svinger rypetettheten fortsatt ganske jevnt med topper hvert tredje eller fjerde år, mens det i andre områder er mindre regelmessige svingninger.

– Våre tidligere analyser av takseringsdata fra Hønsefuglportalen har vist at smågnagerdynamikken og variasjon i været gjennom ulike sesonger ikke har like sterk effekt på lirypenes bestandsutvikling overalt i landet. Når smågnagerdynamikken også har blitt lite regelmessig i mange områder kan dette til sammen gi opphav til de ulike mønstre i lirypenes bestandssvingninger som vi observerer rundt omkring, forklarer Erlend B. Nilsen, prosjektleder for Hønsefuglportalen og seniorforsker ved NINA og professor i økologi ved Nord universitet..

Økning av stamfugl

- Den store økningen i tetthet av lirype som vi har observert til litt ulike tidspunkt i de ulike landsdelene de siste årene, er ofte knyttet sammen med en økning i stamfuglbestanden som har skjedd over flere år. Det er et mønster som vises i takseringsdataene, forklarer Lasse Frost Eriksen, småviltforsker ved NINA.

– Økningen er altså ikke kun en følge av ett enkelt år med store kull, men er også et resultat av endringer som skjer over flere år, presiserer han.

Han mener det er viktig å se på variasjon mellom år i både kyllingproduksjon og overlevelse for unge og voksne liryper gjennom året.

- Men for fullt ut å forstå bestandsdynamikken til lirypa må vi også se på endringer som skjer over lengre tidsperioder. Dette legger vi småviltforskerne i NINA stor vekt på, sier han og mener at kunnskapsgrunnlaget blir stadig bedre.

Stor dugnadsinnsats

Takseringene er et stort dugnadsprosjekt gjennomført av nærmere 2000 taksører, i tillegg til alle regionale og lokale koordinatorer. Disse har taksert nærmere 4600 linjer i Norge.

– Det er en enorm innsats som legges ned, og takseringene som gjennomføres er gjennomgående av høy kvalitet, sier forskerne fra NINA.

De er helt klare på at uten denne innsatsen, så hadde det ikke vært mulig å lage disse bestandsestimatene.

- Dette grunnlaget gir en enestående bakgrunn for en kunnskapsbasert forvaltning av hønsefugl i Norge, og omfanget kan påstås å være i særklasse i et internasjonalt perspektiv. Ettersom bærekraftig jaktforvaltning avhenger av både langsiktig kunnskapsoppbygging og løpende informasjon om bestanden det jaktes på, har de stor tro på at arbeidet med takseringer bidrar til bedre forvaltning av både lirype og de andre hønsefuglene i Norge.