Saltenposten A/S

Saltenposten

- Rovvilt blir prioritert foran beitedyr

TAR OPP ROVDYRSAKEN. Også etter at Siv Mossleth sluttet i rovviltnemnda, blir hun kontaktet av en del bønder og reindriftsutøvere som er fortvilet. - Jeg synes de er utrolig tøff som står på og holder ut, sier Sp-eren som på nytt vil ta temaet opp på Stortinget. Foto: Maria Edvardsen

Siv Mossleth (Sp) er enig med bøndene som sier det er altfor mange rovdyr i beiteområdene.

Saltenposten
Saltenposten A/S

Publisert:

Stortingspolitiker Siv Mossleth (Sp) var leder av rovviltnenmda i Nordland fram til hun kom inn på Stortinget, og har sterke meninger om dagens rovdyrpolitikk.

Les også: Rovdyrtallet er altfor høyt

Skrev brev

- Jeg er helt enig i bøndene som sier at tallet er satt for høyt. Allerede i oktober 2016 sendte vi brev til departementet der vi la fram ønske om reduksjon i rovviltbestanden, godt begrunnet med at vi hadde for mye rovdyr, og ønsket også å kunne regulere kongeørn der det hadde vært betydelige tap i reinkalvingsperioden, sier hun.

Dette ligger ikke under roviltnemnda sine oppgaver fra før, men de ønsket å kunne ta ut kongeørn punktvis for å berge spesielt reinkalver, men også lam.

- Jerv og gaupe er den største skadegjøreren, men det er også noen som plages av ørn.

Lite skjer

Brevet var et ledd i en prosess fordi rovviltforliket fra 2011 skulle evalueres innen 2016, noe som ikke er gjort.

- Det eneste som ser ut til å komme ut av evalueringa er at regjeringspartiene ønsker å slå sammen de regionale rovviltnemndene i Nordland og Trøndelag. Det eneste man oppnår da er mindre lokal forvaltning, og vi plages ikke med at vi har for lite område å forvalte i dag. Problemet med store tap tar de derimot ikke tak i, mener Mossleth.

- Prioriterer rovdyr

På nettsida til Fylkesmannen i Nordland står følgende: ”Bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn regnes som rovvilt. Det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn. Samtidig er det et mål å opprettholde et aktivt landbruk for å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark. For å nå dette todelte målet må vi forvalte rovviltbestanden, samtidig som landbruket må tilpasse seg noe i kjerneområdene for rovvilt.”

- Rovviltforliket sier at det skal være en todelt målsetning, men her sees det ikke som to likeverdige mål, fordi rovviltet er satt foran, påpeker Sp-politikeren.

Hun har spurt de to siste miljøvernministerne og landbruksministerne om ikke de reagerer på formuleringa.

- De synes det er helt greit, og det viser på mange måter den holdninga regjeringspartiene har. Det er en klar prioritering fra byråkratiet som blir godtatt av de øverste politikerne, sier hun.

- Tar ikke grep

Nå er det ni år siden rovviltforliket, og evalueringen er fire år på overtid.

- Konklusjonen er at det ikke har vært noen evaluering av bestands-
mål. Bøndene her er helt tydelig på rovvilttrykket, men det kommer ikke fram noe som helst om det, og de grepene som er nødvendig, tas ikke, mener Siv Mossleth.

Den forvaltningsplanen hun var med på å lage, ble ikke godkjent. De hadde blant annet pekt på at de ønsket mer kunnskap om bjørn. Det som var der, var rent rovviltfaglig kunnskap, og det manglet kunnskap fra beitenæringa og info om hvem som blir berørt.

- Dersom en bjørnesone ble lagt til Indre Salten, ville det berøre rundt 10.000 sau, og Balvatn ville fått hele reinbeitedistriktet sitt i den, sier hun.  

Telling funker ikke

De opprettet også en byrdefordelingssone på gaupe, men et premiss for en slik sone var at det skulle være mulig å ta ut gaupe ordinært i områder der det var tap, ikke bare som skadefelling, men også på kvote-jakta.

- Vi var også veldig tydelig på og har sendt brev til departementet om at gauperegistreringa er altfor dårlig. Det er flere dyr enn det som blir registerert, og man er avhengig av god sporsnø og mye frivillig innsats.

Nå vil Mosleth ta dette opp på Stortinget på nytt igjen.

- Jeg vurderer å ta det som en interpellasjon for å få en skikkelig debatt der jeg vil påpeke svakheter i oppfølging av rovviltforliket og den kritiske situasjonen som er i beite-
næringa flere steder i Nordland, sier hun.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...