Rørende markering i Fauske

Dette er en dag for å minnes de vi har mistet i trafikkulykker og gi omtanke og støtte til de etterlatte og til de som må leve med skadene de er påført etter ulykker.

Når ordfører fikk oppfordringen fra Trygg trafikk og trafikksikkerhetsutvalget i Nordland om å markere denne dagen var det selvfølgelig å stille opp, og frivilligsentralen sa med en gang ja til å helpe meg med det praktiske.

Alle bidragsyterne har velvillig stillet opp og vi har fått til en veldig fin markering.

Brann, politi, ambulanse, Røde kors, sokneprest, og flere frivillige har bidratt under lysmarkeringen på torget i ettermiddag, og det var fint og sterkt å se på.

Kirken har holdt åpent før, og har også åpent etter forestillingen helt til klokken ni i kveld.

Også må jeg si tusen takk til alle de flotte artistene som har stillet opp helt frivillig for å få til denne fine forestillingen.

Saltenposten har hjulpet oss med annonsering og vi har fått støtte fra Trygg trafikk og If som begge er opptatt av forebygging.

Og jeg vil dra frem forebygging.

Siden jeg er utdannet helsesykepleier er det kanskje ikke så rart at forebygging er det jeg er opptatt av, men utenom det er det logisk og selvsagt at vi må hindre at ulykker skjer.

For selv om vi har profesjonelle aktører som gir rett og rask hjelp når ulykker først skjer, så er det jo å hindre ulykker som er viktigst.

For det er en stor belastning for de som er involvert og for alle rundt dem. Det er viktig at alle tar sine forhåndsregeler, og er våken og opplagt i trafikkbildet. Både gående og syklende, og store som små kjøretøy.

Det er noe i det, stopp- se og lytt før du går over veien, bruk refleks, avpass fart etter forholdene den dagen, unngå å føre kjøretøy når formen ikke tilsier at man er våken nok…

Alle disse tingene som vi hører ofte, men som vi egentlig ikke kan bli minnet på nok mange ganger, for det er så viktig.

I Nordland mistet så mange som 16 personer livet i trafikken i 2019.

Det er 16 for mye! og vi kjenner nok alle på at det blir veldig nært siden vi har mistet tre av våre innbyggere på under et år.

Trafikksikkerhetsarbeidet i Norge styres ut i fra en 0-visjon om at ingen skal omkomme og færrest mulig skal bli hardt skadde i trafikken.

Dessverre vet vi alle at slik er det ikke.

Mange veistrekninger er rett og slett ikke sikker nok og det det plager oss mange daglig.

En årlig økende trafikkmengde gjennom våre områder blir mer og mer krevende. Derfor er blant annet «Fra bru til bru» prosjektet, med tungtrafikk ut av sentrum og sikrere vei mellom Valnesfjord og Tverlandet viktig arbeid kommunen holder på med.

Det samme gjelder å stå på for å få gjennomført utbedringer på E6 nordover slik at veien blir sikrere og slik at ikke Norge deles i to når en ulykke oppstår. Disse prosjektene må inn i NTP og det jobber vi hardt for å få til sammen med de andre kommunene i Salten.

Vi har allerede Trafikksikre barnehager, men nå skal det også behandles at kommunen vil bli en trafikksikker kommune gjennom Trygg trafikk. Det betyr at kommunen skal arbeide systematisk innenfor alle sektorer og planer med trafikksikkerhet.

Vi har sterk fokus på blant annet trafikksikker skolevei, men vi har enda menge uløste oppgaver. Men vi har sterk fokus på trafikksikkerhet i alle sammenhenger og i alle planer som kommunen arbeider med. Dette har trafikkfaglig forum bidratt med, og jeg er glad for at forumet nå skal evalueres og brukes mer aktivt fremover.

Jeg tror en slik markering som dette er viktig.

For det viktigste av alt er at vi viser omsorg og støtte overfor hverandre når ulykken først har skjedd. Som kommune og storsamfunn har vi et ansvar for å ta vare på våre innbyggere.

Også er det like viktig at man som nabo, bekjent og venn tør å vise omsorg, gi en klapp på skulderen, gi en klem, spør hvordan det går. Det er mange som har tunge dager lenge etter at man har vært i en ulykke og da er det godt å vite at man har noen rundt seg, som bryr seg og som man vet stiller opp dersom man kjenner at man trenger det.

Vi skal synge (Har du fyr) sammen etterpå, og akkurat som i sangen så tror jeg at å vise omsorg og varme for hverandre kan lose oss gjennom hverdagen som noen ganger kan være litt mørk.