Ragnhild trente seg tilbake til en normal hverdag

Yoga var en del av Ragnhild Solvangs liv allerede da hun flyttet til Stavanger i 2006, men det var først senere at hun ble hekta. Da hadde hun vært helt nede i kjelleren.

Fauskekvinnen hadde hatt et høyt tempo over mange år. Helt fra hun gikk på videregående skole i Frankrike, og i studietiden der hun også var aktiv i studentpolitikken og diverse studentorganisasjoner. Etter hvert som hun kom ut i yrkeslivet, hadde hun flere krevende jobber.

Hun bodde fem år i Belgia, der hun jobbet med EU-spørsmål gjennom NHO og EFTA-sekretariatet (de som administrerer EØS-avtalen). Det var der hun traff ektemannen, tyske Peter Aertker.

I Stavanger kjøpte de et gammelt hus som måtte totalrenoveres. Travle dager og mye arbeid til tross, familielykken var komplett da datteren Ellinor kom til verden høsten 2007.

Men livet var ikke så bra som man kanskje skulle tro. Ragnhild hadde slitt med helseproblemer i flere år. Helt siden ungdomstiden hadde hun vært plaget med hodepine, og etter hvert fikk hun smerter i kroppen, spesielt armer og håndledd.

- Jeg tror det kom av høyt arbeidspress og tempo, dårlig arbeidsstilling og stor belastning over tid.

I Stavanger jobbet hun først i et privat konsulentselskap innen olje- og energibransjen, og den siste tiden i Statoil (nå Equinor). Det var mye stress, og arbeid sittende foran pcen. Med en liten baby i huset, ble det også mye bæring. Det var tungt for armene.

I mars 2009 endret livet seg totalt. Det var søndag, og mannen Peter var ute og dykket sammen med en kompis. På ettermiddagen skulle de lage vafler og få besøk av noen naboer.

- Så kom han aldri tilbake, og med ett stod presten på døra, forteller Ragnhild.

Peter hadde dykket masse tidligere, i tillegg til at han hadde tatt kurs for å dykke i Norge. De var alltid minst to som dykket i lag, men det er alltids en risiko for at noe kan skje.

Saken fortsetter under bildet.

Ragnhild husker ikke så mye av hva som skjedde etterpå, men fikk ringt både til moren Marit på Fauske og til ei venninne som hun nettopp hadde snakket med. Søndag kveld kom broren med samboer, og senere moren nedover med fly.

Dette er ikke første gang familien rammes av et brått dødsfall. I 2003 døde Ragnhilds far, Bjørn Solvang, bare 53 år gammel. Han falt om på jobb på Vestmyra skole, der han var rektor.

- Jeg hadde nok ikke bearbeidet den sorgen ordentlig, innrømmer Ragnhild, og tror at det har vært med på å skape de fysiske plagene hun hadde.

Så kom det nye sjokket da Peter døde.

- Det er som om hjernen nesten ikke kan fatte at det er sant. Grunnen forsvant under meg, og det skapte en stor usikkerhet.

Ragnhild og Ellinor reiste nordover på påskeferie, og hadde en fin stund på hytta i Sulitjelma sammen med moren og Ragnhilds bror med samboer. Da hun kom hjem til Stavanger igjen, gikk hun ubevisst og lette etter spor på at Peter hadde vært i huset.

- Det går lang tid før man forstår hva som egentlig har skjedd. Men man kan ikke bare legge seg ned når man har en ettåring. Man må stå i det.

Det var utfordrende at hun ikke hadde familie og nære venner rundt seg i hverdagen. Som innflyttere hadde de ikke fått så stort nettverk i Stavanger ennå.

Saken fortsetter under bildet.

Tanken om å flytte hjem til Fauske streifet henne, men hun hadde et hus som ikke var ferdig renovert, og tenkte at det var best å gjøre det ferdig før det eventuelt skulle selges.

Huset lå i Hundvåg, like nord for Stavanger, mens Ragnhild jobbet på Forus, som ligger et stykke sør for byen.

- Det var mye trafikk og vanskelig å pendle mellom Hundvåg og Forus når man skulle ha et barn i barnehage, så jeg var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre.

Helseplagene hennes ble stadig verre. Hun var sykemeldt i perioder, men ble ikke noe bedre av det.

- Jeg fikk masse smerter i hele kroppen og ble etter hvert helt utbrent.

Til slutt kunne hun ikke gjøre noe uten å få enorme smerter.

- Det var til og med vondt å holde datteren min i hånden. Men jeg kunne ikke tillate meg å kjenne ordentlig på sorgen, for da var jeg redd for at jeg ville falle sammen og ned i et svart hull.

Saken fortsetter under bildet.

Som en beskyttelse for å tenke på vanskelige ting, pustet hun overflatisk, og muskulaturen i brystet ble som et panser.

- Noe måtte skje. Jeg kunne ikke fortsette slik. Til slutt sa bare kroppen ifra. Dersom man ikke lytter til den, så stopper det helt opp til slutt.

Og det var det som skjedde med Ragnhild.

Hun måtte ha hjelp til alt, og alt måtte planlegges. Å følge ungen i barnehagen, for eksempel. Og de fikk levert middag fra kommunens storkjøkken fordi hun ikke klarte å lage mat selv.
- Det har vært steintøft, og jeg trakk meg unna sosiale sammenhenger. Det var vanskelig å fortelle at jeg var enke og at jeg ikke var i jobb.

Høsten 2010 fikk hun innvilget et dobbelt opphold ved Valnesfjord helsesportssenter (VHSS). Da kunne datteren bo hos Ragnhilds mor de sju ukene det var snakk om.

- Det var veldig flott i Valnesfjord. Jeg fikk ro og tid til å tenke.

Saken fortsetter under bildet.

På VHSS introduserte en psykolog henne for mindfulness - oppmerksomt nærvær, som man kan kalle det på norsk.

I Ragnhilds hode svirret mange negative tanker og usikkerhet rundt framtida.

- Man faller utenfor arbeidslivet, og opplever sjokk ved tap av partner. Hva vil framtida bringe? Kom jeg til å klare å ta meg av Ellinor? Det var ingen som klarte å finne ut hva som feilte meg.

En sånn utrygghet kan fort gå utover selvfølelsen, og Ragnhild stengte av for mye bekymring og sorg.

- Da jeg begynte å kjenne etter hvordan jeg egentlig hadde det, så gikk det bedre. Følelser man ikke får bearbeidet, setter seg fast i kroppen.

I begynnelsen av oppholdet på VHSS klarte hun ikke å gjøre noe særlig, og var som hun sier selv, helt ubrukelig.

- Jeg satt en del ved en maskin som beveget armene mine framover for å øke blodsirkulasjonen. Jeg fikk hvilt, sovet, og var i mer aktivitet etter hvert.

Ting begynte å gå bedre, hun følte at hun fikk landet.

- Da bestemte jeg meg for å flytte hjem.

Etter jul i 2011 dro hun sørover for å tømme og selge huset, mens Ellinor var igjen på Fauske.

- Det var jo ikke det som hadde vært planen, å flytte hjem til Fauske, men jeg er glad for det i dag, innrømmer hun.

Nå føler hun at hun har fått en ny mulighet til å tenke over hva som er viktig i livet.

- Jeg lærte meg å sette pris på den vanlige hverdagen. Den skal man ikke ta for gitt. Da jeg var syk, lengtet jeg etter å kunne klare meg selv. For eksempel å vaske håret eller å vaske klær, forteller hun.

Da hun flyttet til Stavanger i 2006 var det et yogastudio i nabolaget.

- En venninne dro meg med dit, men jeg ble ikke hekta med en gang. Likevel var interessen vekket.

Da hun var gravid, deltok hun på yoga for gravide og likte det. Men hun fikk ikke med seg alle timene fordi de holdt på med å renovere huset de hadde kjøpt.

Som en del av vendepunktet i 2010 ble yoga og mindfulness en større del av hverdagen hennes, og det har det vært siden.

- Når man tømmer batteriene helt, trenger kroppen å lades. Da er det ikke nok bare å sove, mener hun.
Å sitte stille med seg selv, kan for mange være ubehagelig. Da kommer alle tankene man har prøvd å skyve bort, og slik var det også for Ragnhild.

- Jeg hadde vondt i kroppen i utgangspunktet, og så kom tankene. Jeg ble sint, men jeg skjønte at dette måtte jeg gjøre mer av. Jeg måtte møte smertene for å kunne gå videre. Når man aksepterer smerten, og kjenner på den, da skjer det noe med en, mener hun.

Saken fortsetter under bildet.

Yoga har hjulpet henne med et mer hensiktsmessig pustemønster.

- Når jeg blir stressa, bruker jeg pusten og oppmerksomheten min som et verktøy. Jeg har også fått økt kroppsbevissthet, og klarer å slappe av i musklene når jeg ikke trenger dem. Det har også gjort meg sterkere og smidigere. Yoga ble et pusterom for meg.

I tillegg til alt det andre, har yogaen hjulpet henne med å finne balansen.

- Den har gitt meg en indre styrke og hjulpet meg å finne tilbake fotfestet da alt hadde ramlet sammen rundt meg og jeg ikke visste hvordan veien videre ville bli. Der har jeg kunnet finne ro og kraft. En pust, et skritt om gangen. Bare å være i det pustet, når bekymringer om framtiden og minner fra fortiden ble for sterke.

Mye forskning etter hvert viser at yoga kan være et godt verktøy for å håndtere både fysisk og psykisk smerte.

- Definisjonen på yoga er å stilne sinnets modifikasjoner. Du kan ikke ta bort tanker og bekymringer, men du kan styre dem og få tankekaoset til å roe seg.

Yoga handler om å komme i kontakt med seg selv, og bli kjent med egne puste-, bevegelses- og tankemønstre. Da kan du også gjøre noe med det.
- Jeg tror jeg er blitt i bedre humør også, og føler meg mer lykkelig nå, smiler hun.

Oppturen har ikke vært en strak linje, det har gått litt opp og ned. Men etter hvert kjente hun at kroppen begynte å fungere igjen, og hun fant en ro som hun kunne ta med seg ut i livet ellers.

I 2013 tok hun sin første utdanning som yogalærer, og året etter ble hun spurt om å overta yogatimer i Valnesfjord. Etter hvert har hun blant annet tatt videreutdanning i yoga for barn, yoga for muskel- og skjelettlidelser og yoga og psykisk helse.

Allerede høsten 2011 begynte hun å studere PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) på deltid, og startet etter hvert å jobbe som vikar i videregående skole. Hun begynte også som lærer ved Vestmyra skole, og nå har hun bare jobben der i tillegg til firmaet Mindful Yoga Fauske.

Saken fortsetter under bildet.

Hun har både yoga på SFO og gjennom jobben på skolen, for nybegynnere og viderekomne voksne på ettermiddagstid to dager i uka. Det hender at hun har privattimer også, eller tilbyr yoga til bedrifter. Tilbudet på SFO har hun fått folkehelsemidler til, og hun håper at de kan fortsette med det.

- Yoga kan være noe for alle aldersgrupper. Man kan søke opp yogaøvelser på nett, men det er noe annet når en lærer kan veilede og se at man gjør ting riktig.

Mange har kanskje en forventning om at yoga skal gjøre dem rolig og i balanse etter første time. Mange kan oppleve en velværeeffekt med én gang, men det kan like gjerne være det motsatte som skjer.

- Over tid vil du imidlertid oppleve økt tilstedeværelse, ro og bedre stress-mestring, i tillegg til de fysiologiske effektene yoga gir som økt smidighet, styrke og balanse.

Når man møter Ragnhild i dag, bærer hun slett ikke preg av å ha smerter eller at verden raste sammen rundt henne for snart ti år siden. Det hender fortsatt at hun kjenner antydning til smerter i kroppen, men nå kan hun håndtere det.
- Nå går det veldig mye bedre. Kroppen er fantastisk sånn, at den kan bearbeide ting. Jeg er veldig fornøyd med livet mitt i dag, sier hun.

Hun trives godt blant elevene på Vestmyra. Samtidig brenner hun for yoga, dens helseeffekter på kropp og sinn.

- Hvem vet hva veien videre bringer, sier hun og smiler lurt.