Per Asbjørn har tippoldefarens nordlandsbåt i stua

Nordlandsbåten skal være laget av en handikappet mann i San Fransisco i USA. Tippoldefaren, Per Hansson, vant trolig båten i et lotteri sent i livet, ettersom den har en ”løfting” på bakskotten, som kom til på fembøringer omkring 1860.

Laget i San Fransisco

Etterhvert arvet barnebarnet Hans Jakobsen (1877-1971) båten. Så arvet dages eier, Per Asbjørn Jakobsen nordlandsbåten. Når den tid kommer skal hans sønn, Arild Jakobsen arve modellen.

På siden av nordlandsbåten finnes det et skilt der det står ”Norway”. Mye tyder derfor på at historien Hans Jakobsen fortalte sitt barnebarn, at modellen er laget i San Fransisco, stemmer.

Brukte flere år

- Han fortalte at den handikappede mannen hadde brukt flere år på å lage modellen, sier Per Asbjørn Jakobsen.

Han forteller at i 1975 var det en konservator ved museet i Bodø som fikk se båten og mente den burde forsikres for 100.000 kroner.

Klinket med små spiker

Fembøringen Per Asbjørn Jakobsen har i stua er 160 centimeter lang og klinket med små spiker. Modellen har med med både seil og mast, og det er laget køyer for å ha i ”lugaren”

Nordlandsbåten har en tusenårig historie som går tilbake til 900-tallet. Betegnelsen ble brukt på de tradisjonelle, klinkbygde båttypene som ble bygget og brukt i Nord-Norge fra vikingtid/middelalder til 1970-1980-tallet.

Løfting

For å gjøre de lange båtreisene litt mer behagelig, særlig i vintersesongen, ble det fra 1860-årene og utover vanlig at de største båtene – fembøringene og åttringene – fikk et lite hus kalt løfting oppå bakskotten. Der var det akkurat plass for at mannskapet kunne ligge og sove om natten.

Ellers var det vanlig at de sov under seilet, som ble strukket over framskotten, slik at de hadde litt ly for snø og vind. På de lange reisene hadde mannskapet med seg båtryer, vevde tepper med floss, som de sov under.

Navnet

Nordlandsbåt er betegnelsen på de tradisjonelle, klinkbygde båttypene som ble bygget og brukt i Nord-Norge fra vikingtid/middelalder til 1970-1980-tallet.

Begrepet nordlandsbåt kom først i bruk på slutten av 1800-tallet, mest blant kunstnere og forfattere i Sør-Norge. Lokalt i Nord-Norge, blant de som brukte båtene, var det begreper som saltværing, ranværing og bindaling som ble brukt.

Også begreper som Vollanbåt, Alslibåt, Bangstadbåt var mye brukt helt opp til vår tid, begreper som viser til hvilken familie som hadde bygget båtene.

Brukt til fiske

Det viktigste bruksområdet var fiske etter torsk og skrei. Så langt tilbake som man kan dokumentere, altså fra 1500-tallet, og fram til motoriseringa av fiskeflåten som begynte på slutten av 1800-tallet, ble mellom 85 og 90 prosent av all torsk som ble fisket i Norge fisket med nordlandsbåter.

Båtene ble også brukt til å fiske sild, sei, uer, kveite, Det bygges fremdeles nordlandsbåter flere steder i Nord-Norge, blant annet i Tromsø, Bindal, Kjerringøy og Saltdal.

Bevarte eksemplar

Nordlandsbåtene ble brukt til aktivt fiske til utpå 1970-tallet, og var dermed i bruk til dette i over tusen år. De eldste bevarte nordlandsbåtene er bygget rundt 1750 til 1800.

De mest kjente er de to ”Misværåttringene”; den ene utstilt ved Norsk maritimt museum på Bygdøy i Oslo, den andre ved Nordlandsmuseet i Bodø.

Noen båter fra første halvdel av 1800-tallet er også bevart, men de fleste bevarte båtene er bygget på slutten av 1800-tallet. De siste båtene som ble bygget som fiskebåter ble bygget på 1970-tallet, og noen av disse er enda i bruk som fritidsbåter.