Per Adde etter 90 - en kunstner i 100

SALTDAL: Det ligger mye kraft, vitalitet og musikk i bildene, i fargene og penselstrøkene til Per Adde. En kan ikke annet enn å bli imponert av en mann som i en alder av 93 år åpner utstilling med 32 nye store oljemalerier.

- Har det travelt

Utstillingen er deler av de siste tre års arbeider. Per Adde har også parallelt jobbet med bilder som han skal stille ut i Bergen i august.

- Jeg har det travelt, sier han.

- Jeg har egentlig ikke tid til å stille ut. Det går en uke, det går 14 dager med å frakte malerier, henge opp, forberede, tid vekke fra det jeg vil; å male!

- Ingen tegn til alder

Utstillingen ble åpnet av mangeårig leder for Nordnorsk Kunstnersenter i Svolvær, Lisbeth Dahlløf.

Hun startet med å gratulere Per med enda en utstillingsåpning. Til tross for tittelen «Per Adde etter 90», kunne hun ikke se at det var noen tegn til alder å spore i bildene.

Omlag hundre fremmøtte fikk høre om Per Adde som strateg og organisasjonsbygger i arbeidet med å etablere Nordnorsk Kunstnersenter og Kunstskolen i Kabelvåg. Uten slike institusjoner ville det neppe vært mulig å ha et så bredt miljø for bildende kunstnere i Nordnorge. Hun fremhevet både Per og Kajsas sterke engasjement for Nordnorske bildende kunstnere.

- Same også

Elfrid Boine, leder av «etat for kultur og oppvekst» i Saltdal kommune, hadde også en hilsning til Per og Kajsa.

- Det går ikke an bare å snakke om Per, sa hun, det er Per og Kajsa, det er dokker sammen.

Boine fremhevet Pers engasjement i forhold til naturvern, motstandskampen mot Alta-utbyggingen og Spar Saltfjellet aksjonen. Hun la også vekt på at Pierra, Per på nordsamisk, har vært en forkjemper for det samiske.

- Jeg skjønte først lenge etter at jeg traff deg at du ikke var same, men fra Sør-Sverige. Men jaggu er du same også, sa hun til stor applaus fra de frammøtte.

Energi

Elfrid Boine kom også inn på at Per hadde fortalt at han ikke trivdes med å bli gammel, at det har han egentlig ikke tid til.

- Men når jeg ser på den kraften du har lagt ned i bildene dine så slår det meg at du kan ikke være så gammel likevel. Energien du har kommer tydelig fram i bildene og tyder på at du både vil og kan.

Musikk

Ikke en utstillingsåpning på Adde Zetterquist galleriet uten musikalske innslag.

Linda Soløy, sang, og Thomas Sivertsen, gitar, fremførte først et par sanger, blant annet den vakre «Both Sides Now» av Joni Mitchell i norsk oversettelse av Lars Bremnes. Deretter fremførte de Thomas Sivertsens hyllest; «Tribute from A to Z» med Janicke Lekang ved flygelet og Jasmina Kozic på fiolin.

Akustikk

Galleriet er et flott rom som har god akustikk som vanligvis gir gode konsertopplevelser. Denne gangen fungerte ikke forsterkeranlegget optimalt. Det kan vi håpe er forbedret til neste gang musikerne kommer tilbake til ny konsert, 5. mai.

Før utstillingen ble erklært åpnet og de frammøtte selv kunne oppleve bildene, fortalte Per selv litt om sitt arbeid. Han gjentok at han har det travelt, at han aldri før i livet har følt at han hadde slik lyst til male, men at han naturligvis merket at han oftere måtte ta pauser og at kroppen ikke lenger fungerer like godt.

Likevel føler han at han hadde masse ugjort, at han er full av ideer til nye bilder.

- En opplevelse

På spørsmål fra galleriets intendant Maria Nordnes om hvorledes han starter å male et nytt bilde, fortalte han at han kunne ligge på sofaen og stirre på det tomme lerretet og prøve å se hva som ligger under det hvite. Slik kunne han ligge både en og to dager.

- Det er som du må avdekke det som allerede finnes under det hvite.

- Min måte å jobbe på er ikke som litteratur, jeg forsøker ikke å fortelle om saker og ting, jeg forsøker rent følelsesmessig å uttrykke en opplevelse. En opplevelse som mer ligner musikk, hver farge, eller hver fargeform, ligner en stemme eller en tone, en toneart, som sammen blir til musikk, en helhet, en opplevelse.

Hindringer

Det begynner alltid med farger sa Per, og så fortalte han en historie om hvordan også hans vei mot å bli kunstner hadde støtt på hindringer.

Som ung mann begynte han på kunstskole i Gøteborg og der jobbet de med ulike typer av malerier, akt, stilleben, naturskildringer.

- Men jag kom ingen vei, det skjedde ingenting, sier han.

Rød flekk

Han bestemte seg for å slutte på kunstskolen og la seg til hjemme på loftsrommet han leide og sturte og grublet. Etter noen dager fikk han overraskende besøk av sin professor som kom og spurte ham om hvorfor han ikke var på skolen. Per fortalte at han ikke kom noen vei, at det hadde stoppet opp, han så ingen utvikling og at han ville slutte.

Kunstlæreren stilte opp et lerret på staffeliet hans, blandet maling og malte en rød flekk på lerretet og sa til Per: - Om du er maler, så må du stå opp og sette til en farge til på dette lerretet, og så forlot han.

Flere farger

Per fortalte at han lenge lå og stirret på den røde flekken og tenkte at jeg skal f.... ta, ikke male noe mer. Men etter en stund måtte han stå opp og sette til en blå farge, og litt etter ble det flere farger. Neste dag var han tilbake på skolen.

- Jeg begynner alltid med en farge og utgår från den, sa Per på sitt svensk-norsk.

- Jeg vet aldrig hva det blir. Det kan bli figurer, det kan bli landskap, det blir alltid noe som jeg har upplevd, noe som jeg har sett.

Små og store

Utstillingen er salgsutstilling med 32 nye oljemalerier i ulike formater. Det minste bilde «Poem» måler 68 x 50 cm og det største med tittelen «Ettertanke» måler 160 x 175 cm.

Venneforeningen Adde Zetterquist Kunstgalleri, hvis formål er å «fremme interessen for Per Adde og Kajsa Zetterquist sin billedkunst» har kjøpt et av bildene, «Drøm» på 130 x160 cm. Bildet vil bli overlevert til Stiftelsen Adde Zetterquist Kunstgalleri og inngå i den faste samlingen på Storjord.

Forøvrig ble 11 av bildene solgt på åpningsdagen. Utstillingen blir hengende og kan besøkes fram til 19. mai.