Påska er ei tid for ekstra omtanke

Nå står vi ved inngangen til nok ei annerledes-påske. Noen har gledet seg, imens andre nok har følt på at denne påska ikke blir så enkel.

Det muterte viruset som florerer, har sørget for at det verken blir afterski eller samlinger i festlig lag. Skuterkjøring på grensa kan vi se langt etter. Til og med gudstjenestene er avlyst.

Som om ikke det overnevnte var ille nok, så anbefaler myndighetene oss å bare ha to gjester. Hvilke to mener de at man skal velge? Det er et umulig dilemma for de fleste tenker jeg.

Selvfølgelig skal jeg gjøre mitt beste for å følge anbefalinger. Det er utrolig viktig, slik smittesituasjonen har utviklet seg i Salten de siste ukene. Samtidig kan jeg ikke unngå å kjenne på den samme følelsen som jeg hadde, da jeg fikk husarrest som liten.

Jeg vet at en del av oss gruer seg til en påske uten innhold, der alt besøk ble avlyst. En påske helt alene. Som om ikke hverdagen under pandemien er ensom nok, i hverdagen med hjemmekontor og begrenset sosial kontakt.

Jeg tror mange av oss kjenner på ensomhet. Den innerste sirkelen blir mindre og mindre, jo mer myndighetene strammer inn.

I evolusjonsperspektiv så er følelsen av ensomhet en overlevelsesmekanisme. I følge forskning.no, har vi utviklet følelsen av ensomhet, slik at det skal bringe oss tilbake til gruppen. På den måten øker våre overlevelsesmuligheter.

Da er det kanskje ikke så rart at det føles veldig unaturlig å måtte begrense nærkontakter til et minimum og begrense all sosial omgang.

Som en gjennomsnittlig sosial person, så begrenser jeg ikke nærkontakter fordi jeg vil, men fordi jeg må. Det kan i grunnen sammenlignes med å plukke opp etter hunden. Jeg har ikke veldig lyst å kjenne varmen i hånda fra innsiden av posen, men jeg gjør det. Fordi jeg vet at jeg må.

Denne ensomheten mange av oss kjenner på, er noe som bekymrer meg.

Ensomhet kan være sterke drivkrefter bak både angst- og depressive symptomer, ifølge et forskningsprosjekt gjennomført av Forskning.no. Følgene av ensomhet er derfor ikke til å kimse av.

Av den grunn ønsker jeg at vi skal ta med oss budskapet til Verdensdagen for psykisk helse, inn i påskefeiringen.

Oppfordringen i årets kampanje er å være oppmerksom, være til stede og følge opp. Det er noe vi trygt kan gjøre på to meters avstand, eller digitalt.

Selv om ordet påske, med opprinnelse fra det hebraiske ordet Pesach, direkte oversatt betyr å gå forbi, så er det nettopp det vi ikke må gjøre denne påska.

Vi må vise at vi bryr oss om hverandre, selv om det er på avstand. Hver og en av oss har behov for å føle tilhørighet med flokken vår. Kanskje nå mer enn noen gang.

Uansett, denne påsken blir annerledes, det er lite vi får gjort med det. Det vi derimot kan gjøre, er å gjøre det beste ut av det vi faktisk har.

Her i Indre Salten har vi en fantastisk natur og stor boltreplass. Det er ingen grunn til at vi skal sitte inne alene og sture. Vi må forsøke å finne glede til tross for restriksjoner og kjipe anbefalinger.

Jeg ønsker dere alle ei skikkelig fin påskefeiring, til tross for at den også i år, blir annerledes. Gjør det beste ut av disse dagene, vis litt ekstra omtanke - og tenk på at vi går lysere tider i møte..