På vedlikeholdsjobb i Junkerdal nasjonalpark

Fjelltjenesten har på oppdrag for Midtre Nordland nasjonalparkstyre lagt om et lengre parti av DNT-stien mellom Balvatn og Skaiti i Junkerdal nasjonalpark.

For å bevare en palsmyrlokalitet, ble stien lagt om og det ble lagt ut 200 meter med treklopper over våte partier.

I tillegg ble båtdraget mellom Balvatn og Fuglevatn reparert. Ny vaier og nye fester gjør at dette igjen kan brukes.

- Vi gjorde det forrige onsdag og torsdag og vi var tre personer som var i sving, sier Jim Tovås Kristensen i Fjelltjenesten.

For noen år siden var det kartlegging i denne delen av Junkerdal nasjonalpark, og da kom man over en myrtype de ikke hadde sett noe til før, palsmyr.

Palsmyr er en særegen myrvariant som vi i hovedsak finner i indre deler av Troms og Finnmark, og i noe mindre utbredelse i Dovreregionen.

Palser består ifølge Norsk institutt for naturforskning av torvhauger med en frossen kjerne, dannet som følge av permafrost.

Disse haugene varierer i omfang fra under en meter til flere meters høyde, og kan dekke flere hundre kvadratmeter av terrenget i sammenhengende palsplatåer.

I tillegg til palsene kjennetegnes palsmyrer av en mosaikk av torvmark uten permafrost, erosjonsområder, dammer fra sammenfalte palser omgitt av torvringer, våte starr- og myrullområder, og midlertidige permafrostformasjoner.

Slike palsmyrsystemer er svært dynamiske, med kontinuerlig nydannelse, vekst og nedbryting av palser.

Palsene dannes når telen sprenger opp jorda, og de har en isolerende kappe av torv som bevarer telen om sommeren.

Vannansamlingen som man ofte ser rundt eller inntil en pals, kalles palslagg. Palslaggen er et tegn på at palsen sakte smelter bort.

Når palsen er borte, blir det gjerne en sirkelformet dam igjen.

Han forteller at området er ikke så mye brukt nå, men stien mellom Sulis og Skaiti går der, som del av Nordlandsruta.

- Da vi holdt på kom det ei dansk dame gående. Hun gikk Norge på langs og ble den første til å teste de nye kloppene, fortsetter han.

De reparerte også et gammelt båtdrag, bygd av folk - gjerne fiskere og jegere - som tilhørte gruvesamfunnet i Sulis.

- Det er et kulturminne, og da vil vi holde det vedlike. Så vi gjorde en jobb der også. Vaiere er byttet og nye fester er på plass. Kommer man over Balvatnet med båt nå, så kan den sveives over til neste vann. Det er ikke lov med motor i Fuglvannet, og det er litt jobb å sveive en båt over. Det er nok for "spesielt interesserte", all den stund det nå også er utleiebåt i Fuglvannet, sier Kristensen.

ESPEN JOHANSEN