- Ønsker å endre synet folk flest har på skinn

Gründer Michal Meyer Nilssen tar imot Saltenposten utenfor de gamle lokalene til Salten Laks på Holstad.

Innenfor dørene ligger firmaet som i utgangspunktet startet som en idé han fikk mens han studerte.

Inspirasjon

Meyer Nilssen skrev en oppgave sammen med en studiekamerat om internasjonalt entreprenørskap, og kom i den forbindelse i kontakt med ei dame som designet vesker av lakseskinn.

Det inspirerte ham videre til å skrive hovedoppgave om utnyttelse av fiskeskinn i et økonomisk og entreprenørielt perspektiv.

I forbindelse med den oppgaven intervjuet han også andre som også brukte fiskeskinn i sine produkter.

- Man skulle kanskje tro at dem fikk råvarene fra Norge, men det ble altså hentet fra Færøyene og videresendt til Island for å bli garvet, sier han og fortsetter:

- Det var spørsmålet dukket opp. Hvorfor gjøre det så tungvint når vi kan skape dette lokalt her i Norge?

Lokal ressursutnyttelse

Gründeren brenner for viktigheten av å utnytte de ressursene som finnes av råvarer i nærmiljøet.

- Vårt mål er å skape kunnskapsbaserte arbeidsplasser i regionen. Vi vil også bidra til mer ressurs utbytte i havbruksnæringa. I tillegg ønsker vi å endre synet folk flest har på skinn. Fiskeskinn er ofte en ubrukt ressurs.

Miljøvennlige drømmer

Produksjonsansvarlig for bedriften, Kari Nesse Johnsen deler filosofien til Meyer Nilssen.

- Vi ser alltid på hvordan vi skal utnytte mest mulig av produktet. Blant annet sitter vi igjen med mye skjell etter produksjon av skinn. Disse skjellene inneholder både protein, aminosyrer og fett, sier hun.

- Dette kan brukes til mange ting. Et eksempel er proteinpulver, men drømmen er å produsere bioplast av det, legger hun til.

Uttalelsen hennes setter fyr og flamme i Meyer Nilssen. Han drar umiddelbart frem en e-post for å lese:

- Visste du at de har forsket på dette? Restene fra en atlantisk torsk på 40 kilo kan produsere om lag 1400 bioplastposer. Vi har gjort et anslag og tatt utgangspunkt i gjennomsnittsvekten på laksen vi får inn, som ligger på cirka 5 kilo. Det er nok til 175 bioplast-poser. Dersom dette stemmer så kan vi ha en dagsproduksjon på mellom 4-8.000 plastposer. Det vil være nok til å dekke hele Fauskes behov for plastposer som ligger på rundt 1,8 millioner poser i året, forteller han opprømt.

Dette er én av mulighetene bedriften nå vil se nærmere på å utvikle.

Trykktanken

Norskin ble også nylig plukket ut til å delta på en samling i Tromsø med fokus på en sjømatnæring i vekst.

Samlingen er kalt «KLP Trykktank», og er en samling med mål om å videreutvikle utvalgte nordnorske forretninger, slik at det blir mer investeringsklart, og får et løft på veien mot kommersialisering.

- KLP Trykktanken er en intensiv utviklingsprosess for å kvalifisere og utvikle forretningsideer og investeringsmuligheter i tidlig fase. Vi ønsker å bli en skikkelig god gjenvinningsbedrift, så å delta på denne samlingen var et godt steg på veien videre, forteller Meyer Nilssen.

Skalerer opp produksjon

Etter en lang startfase fra idé til produksjon har det naturlig nok vært mye prøving og feiling. Nå har de flere kompetente fagpersoner med på laget, og har i tillegg tilegnet seg kontakt med det beste forskningsmiljøet i Norge på feltet.

- I en oppstartfase er det to ting som er viktig dersom man i utgangspunktet har en god idé som skal utvikler. Det er først og fremst å ha med kompetente folk på laget. Det andre er kapital.

Nå har den lille gründer-bedriften begge deler, men når produksjonen skal økes, trenger de flere folk og mer kapital.

- Nå er vi inne i en prosess der vi skalere enda mer opp, og derfor ansette flere folk. Vi har allerede mye kapital på plass, men vi leter også etter flere investorer som har troa på oss, avslutter Meyer Nilssen.