Ønsker mer filmproduksjon i nord

INDRE SALTEN: De siste to årene har regjeringen redusert støtten til filminsentivordningen med 60 prosent. I Statsbudsjettet for 2023 ble det satt av 38,8 millioner kroner til filminsentivordningen. Det samme tallet i 2022 var på 55 millioner kroner, mens det i 2021 ble satt av 100 millioner til ordningen.

Nå vil Fauske og Bodø Næringsforum støtte styrking av filminsentivordningen.

Skal fremme produksjon

Dagens insentivordning har en refusjonsramme på inntil 25 prosent for store film- og serieproduksjoner som med internasjonal finansiering produseres helt eller delvis i Norge. Selskapet som gjennomfører produksjonen, kan få refundert inntil 25 prosent av godkjente kostnader.

Insentivordningen fra 2016 for film og serieproduksjon i Norge har vist god måloppnåelse på flere områder, men begrenses av innretningen, med kun én årlig søknadsfrist, og liten budsjettramme.

- En oppgradering av dagens begrensede insentivordning for film- og serieproduksjoner til en regelstyrt, forutsigbar refusjonsordning uten tilsagnsramme vil skape god samfunnsøkonomi, god distriktspolitikk og styrke Norges utenriksbalanse.

- Derfor må en slik oppgradering nå akselereres og legges inn i det reviderte statsbudsjettet for 2023, skriver Fauske og Bodø Næringsforum i en pressemelding.

Viktige muligheter

De to næringsforumene er bekymret for at Nord-Norge vil miste viktige muligheter og sårt tiltrengte investeringer, som i stor grad kan skape ringvirkninger i bygd og by og styrke både filmbransjen, reiselivet og tilknyttede næringer.

- En regelstyrt, forutsigbar og dermed konkurransedyktig norsk filminsentivordning vil bidra til økt internasjonal oppmerksomhet mot hele Norge og økt næringsaktivitet i alle regioner.

– En styrking av filminsentivordningen vil bidra til økt aktivitet og investeringer i filmbransjen, noe som igjen vil føre til økt verdiskaping, sysselsetting og den vil gi en positiv effekt på turisme og andre næringer i Nord-Norge, opplyser Merete Nordheim, direktør ved Bodø Næringsforum.

Vinn-vinn

Tom Vidar Karlsen, administrerende direktør for Storyline NOR, sier at en forutsigbar insentivordning for filmbransjen vil ha store og positive effekter for landet, distriktene og bransjen.

– For det første vil det sørge for betydelig flere produksjoner i landet initiert av utenlandske produsenter og kapital. Norge er et vakkert land som oppfattes som eksotisk med sin natur, sitt nordlys og midtnattsol. For det andre tror jeg landsdeler som Nord Norge og Vestlandet vil bli veldig populære. Men også de mange flotte byene og tettstedene rundt omkring i landet. Internasjonale produsenter vil ha flotte bilder, det får de her. For det tredje vil bransjen vokse betydelig og gi mange flere arbeidsplasser gjennom mange flere co-produksjoner i landet, sier Karlsen og legger til:

– Slik det er med dagens ordning, som tømmes etter at 2-3 produksjoner som har søkt, får tildelt potten, går vi glipp av enorme verdier som ville blitt investert i Norge. En regelstyrt insentivordning er eneste vei å gå. Det har de sett på Island, i Irland og New Zealand og en rekke andre land. Det er ingen grunn til at Norge skal henge etter. Dette vil bli en vinn-vinn-situasjon for alle.

Behov for et fagmiljø

Trine Stenvold, daglig leder i Fauske Næringsforum sier at det er behov for er sterkt fagmiljø innen filmbransjen i Nord-Norge.

– Filmbransjen trenger forutsigbarhet. Nord-Norge er en attraktiv region for internasjonale filminnspillinger. Vi har et rikt mangfold av folk, kulturer og natur, og vi kan by på spektakulære, arktiske lokasjoner og aktuelle tema for et bredt spekter av film- og TV-produksjoner. Dette er filmen «Sulis» et veldig godt eksempel på. Derfor må vi sørge for at vi har gode og forutsigbare rammevilkår for filmindustrien, sier Stenvold.

Attraktiv region

Nord-Norge med Svalbard er en attraktiv region for internasjonale filminnspillinger. Her finnes det et rikt mangfold av folk, kulturer og natur, og området kan by på spektakulære, arktiske lokasjoner og aktuelle tema for et bredt spekter av film- og TV-produksjoner.

- Vi har godt utbygd infrastruktur, noe som er unikt på tilsvarende breddegrader i verden ellers. En kvalitetsbevisst nordnorsk reiselivsnæring tilbyr godt vertskap, gode hoteller og særegne, nordlige opplevelser, innen både mat, natur og kultur. Også andre næringer er internasjonalt framoverlente i nord, ikke minst innen teknologi og forskningsmiljøer, blant annet knyttet til UiT Norges Arktiske Universitet og Nord Universitet, skriver Næringsforumene og legger til:

- Her fins med andre ord mange viktige framtidige samarbeidspartnere for filmbransjen i regionen. Den nordnorske filmbransjen har allerede en rekke dyktige produsenter og filmarbeidere som jobber med internasjonale samproduksjoner. Flere store film og TV-produksjoner til nord vil gi ytterligere vekst og utvikling for filmbransjen i vår region.

Mer forutsigbarhet

Men den begrensede tilsagnsrammen på 100 millioner aktualiserte kun en omsetning på inntil 400 millioner. Altså 1,338 milliarder mindre omsetning i norsk næringsliv enn det som var mulig. Med 25% refusjon (335 MNOK) kunne denne summen også bidratt til mer enn 600 MNOK i direkte og indirekte inntekter til offentlig forvaltning, ifølge utregningene fra tidligere nevnte rapport fra Thema Consulting Group.

- Dersom hele potensialet for verdiskaping skal kunne utnyttes, må dagens rammebegrensede filminsentivordning erstattes av en regelstyrt, forutsigbar ordning: Alle produksjoner som oppfyller et sett med klare, objektive kriterier, får refundert 25% av godkjente kostnader i Norge, skriver Næringsforeningene og legger videre til:

- Når dagens forskning viser en såpass positiv samfunnsøkonomisk effekt, bør en slik åpen budsjettpost ønskes velkommen.

Mer konkurransekraft

En regelstyrt filminsentivordning vil også styrke Norge i den internasjonale konkurransen om filmproduksjoner og eksportinntekter, mener Næringsforumene.

- Her konkurrerer Norge mot land som Island, Irland, Canada og New Zealand. De har alle etablert regelstyrte insentivordninger uten tilsagnsramme, for å trekke til seg filmproduksjoner og de enorme investeringene disse representerer. Det finnes over 100 insentivordninger over hele verden. Vi ser nå at andre land styrker sine filminsentivordninger betraktelig.

Arbeidet må akselereres

Næringsforeningene i Nord-Norge støtter Nordnorsk Filmkommisjon og de andre filmkommisjonene i Norge sin anbefaling om å etablere en regelstyrt refusjonsordning på 25 prosent. Samfunnsøkonomien tilsier at implementeringen av ordningen må akselereres og legges inn i det reviderte statsbudsjettet for 2023.

En ringvirkningsanalyse utført av Thema Consulting Group for Norsk Industri i 2022 viser at produksjoner gjennomført i Norge som har fått benytte den nåværende insentivordningen, gir en provenyvirkning for offentlig forvaltning på 1,90 kroner per krone utbetalt i refusjon. Insentivordningen er dermed allerede lønnsom for AS Norge.

- Med dokumentert samfunnsøkonomisk nytte og distriktsorientert innretning, de fleste filmproduksjoner spilles inn i distrikts-Norge, er ordningen viktig for å opprettholde verdiskaping i ei tid med mer usikker verdensøkonomi, opplyser lederen av Fauske Næringsforum, Trine Stenvold før hun avslutningsvis legger til:

- Det eksisterende kunnskapsgrunnlaget er godt nok for å implementere insentivordningen i det reviderte 2023-budsjettet. Å vente på leveranse av den pågående evalueringen Tromsø 02.01.2023, den fjerde på fem år, som tidligst er klar i slutten av januar 2023, vil oppleves som trenering av en viktig sak for filmbransjen og det næringslivet som leverer tjenester til denne.