Om politikk og psykisk helse

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Det er styrke i å lytte til hverandre selv når vi er uenige « skriver journalist Lise Berntzen i Saltenposten, den 17. juli 2024. Hun tar for seg pressens betydning som formidler, ikke bare av nyheter, men også som formidler av leserbrev, kronikker og debattinnlegg.

I Norge skal vi ha en levende og mangfoldig offentlig debatt, ikke bare i avisene men også i offentlige medier som FB, TicToc, influensere m.fl.

Å ta for seg politisk kontroversielle saker, har også i alle år drevet de politiske sakene framover, både sentralt og i kommunene. Jeg har selv vært aktiv i politikken på venstresida fra 1968, og har både fremmet saker og deltatt i mange politiske kamper som har bidratt til å utvikle samfunnet videre.

Slike som faglig kamp for bedre innhold i medisinstudiet, kvinnekampen, støtte til frigjøringskampene i verden, prevensjonsundervisning og abort kamp, fagforeningskamper m.m. Jeg har imidlertid også, i løpet av årene, sett og deltatt i kamper som har vært destruktive, og det skjer som regel når politiske uenigheter blir styrt av personlige konflikter mellom mennesker.

Det er i utgangspunktet utviklende og styrkende for vår psykiske helse å være engasjerte samfunnsborgere, og det gjelder alle aldre. For ungdom handler det om å finne en veg i det politiske systemet, der det finnes trygge voksne som kan forklare og formidle forskjellige synspunkter. Det handler også om å finne et fellesskap innenfor et parti.

AUF i Arbeiderpartiet har jeg alltid sett på som et godt eksempel på området, her i Fauske.

Etter hvert som man blir eldre, har man forhåpentligvis fått såpass mye erfaring innenfor politikken at man «vet hvor man står», men de politiske diskusjonene fortsetter i partier, kommunestyrer, fylkesting og storting. Og hvis dette systemet skal kunne fungere er det politiske klimaet svært viktig. Det betyr at man gjerne kan være uenige om en sak uten å angripe personen!

Det er naturlig å ha forskjellige meninger innimellom, også i samme parti! Man skal ikke «lynsjes» for det. Hvis klima blir slik i en gruppe engasjerte personer, blir resultatet en dårlig psykisk helse for de fleste involverte. Slike måter å takle uenigheter på, bør fordømmes og unngås.

Hva mener jeg så med dårlig psykisk helse? Å bli redd for å si noe, redd for egne meninger, redd for å stille spørsmål, grubling, dårlig søvn, uro og engstelse. Derimot vil en sunn uenighet om en sak og samtale/diskusjon rundt saken, bidra til å utvikle gruppa og menneskene videre, som f.eks. i et parti eller kommunestyre.

Partiet Rødt har dessverre, flere steder, hatt en del saker som er blitt til personsaker istedenfor politiske saker og det har vært destruktivt. Vi må tåle å være uenige også i samme parti, uten å angripe personen. Klarer man ikke det, har man vel ingenting i politikken å gjøre, og heller ikke i andre mellommenneskelige kontekster. La oss kjempe for mangfoldet i meninger og ytringer og dermed tåle uenighet, og jobbe for inkludering istedenfor ekskludering!

Anne Godding
Kommunestyrerepresentant for Rødt i Fauske