- Jeg vil alltid heie på Indre Salten, og på lokalavisen

Det er fint å mestre noe. Å føle at man er på riktig hylle, få anerkjennelse og å kanskje til og med bli spurt om råd innenfor fagfeltet sitt. Det er behagelig og trygt å være på et slikt sted. Der man kan alt og kan lene seg litt tilbake.

I hjernen går signalene fram og tilbake langs de samme banene, tråkker opp de samme stiene som blir bredere år for år. Slutter man på et punkt å utvikle hjernen, om man ikke våger seg ut på nye eventyr?

Forskning viser at læring endrer hjernen. Hver gang du lærer noe nytt dannes nye koblinger. Nye spor i hjernen gjør at du kan bryte vaner og mønstre. Ny kunnskap gir nye muligheter. Læring styrker selvtillit. Selv om det kanskje ikke føles sånn der og da.

Å være i en læringsprosess kan være kjempetøft, fordi man er utenfor det trygge og vante og fordi hjernesignalene må finne nye veier. Jo eldre man blir, jo skumlere kan det føles å bane seg nye veier i verden.

Disse tankene var litt av utgangspunktet mitt da jeg valgte å si opp jobben min her i verdens beste lokalavis, etter å ha vært fast ansatt i mer enn ti år. Nå skal jeg inn i ny jobb i Bodø, som tross alt er min hjemkommune.

I løpet av disse årene har jeg lært enormt mye, og jeg er utrolig takknemlig for alt sammen. Du skal lete lenge etter en sånn arbeidsgjeng som jeg har fått være sammen med her i Saltenposten. Lojale, ærlige og hjertevarme. Gjett om jeg kommer til å savne denne gjengen.

De har tillatt meg å prøve og feile, og å være meg, rett og slett.

I går, fredag var min siste dag på jobb, og jeg skal innrømme det falt noen tårer ned på tastaturet idet jeg skrev disse ordene.

Men som sjefen sa til meg i et forsøk på å trøste, - det er ei tid for alt. Man skal prøve litt forskjellig gjennom dette livet. Og ja, det kan være smertefullt å gi slipp og starte på noe nytt.

Noe annet som blir vanskelig å glemme, er alle de fantastiske menneskemøtene fra Indre Salten. Jeg har stor tro på denne regionen og på utvikling av både næringsliv og turisme.

Jeg har fått betalt for å gjøre utrolig mye morsomt. Jeg har fått betalt for å ri på hester, kjøre snøskuter, teste forskjellige typer mat, lytte til ny musikk, gå på deilige konserter og intervjue kjendiser bak scena. Jeg har fått betalt for å møte nye mennesker, noe av det mest spennende jeg vet om.

Men jeg må være ærlig å si at det også har vært tøffe tider. Mediebransjen har vært i et hardt vær, på grunn av at sosiale medier har kommet og tatt over en del av den nyhetsrollen vi har hatt. Det har gjort at vi har vært tvunget til å gjøre tøffe endringer. Vi har både nedbemannet og kuttet fra tre til to aviser i uka.

Det er en naturlig utvikling i bransjen. Samtidig kan aldri sosiale medier gjøre det samme som lokalavisa gjør. Nemlig å sette dagsorden, å filtrere og å sette i kontekst. Ikke minst å utfordre de som sitter ved makta.

En fri og uavhengig lokalavis er viktig å ha, for å ivareta ytringsfrihet og åpenhet, og den bør støttes opp om. I Indre Salten snakkes det mye om å støtte opp om lokalt næringsliv. Da er det også viktig å inkludere lokalavisa.

Både i medgang og i motgang. Verken lokalavisa eller ytringsfriheten er nemlig en selvfølge.

Min hilsen til dere som jobber i denne avisen, og til dere som leser den, dere vil alltid ha en plass i hjertet mitt.

Jeg heier på Indre Salten, og på Saltenposten!