Olav var pensjonist da han tok mastergraden

Lege Olav Eldøen fikk muligheten til å reflektere over hele sin erfaring i en artikkelserie Nord universitet har laget som handler om tidligere Nord-studenter som nå arbeider i ulike yrker.

Målet er å vise hvilke karriereveier Nord-studenter velger, og hvilke bransjer de ender opp i etter endt utdanning.

I Saltdal

Olav Eldøen (72) var allmennlege i Saltdal i 15 år før han ble spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og enhetsleder for barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk for Indre Salten (BUP-IS). I 2018 tok han en master i praktisk kunnskap ved Nord Universitet.

Han er fra Kolbotn nær Oslo, er gift med en bodøværing,og har tre døtre. Siden 1975 har han bodd på Rognan.

– Jeg tok turnustjenesten på sykehuset i Hammerfest. Det ble imidlertid litt for nært Barentshavet, klimatisk sett, så vi dro sørover, og jeg avsluttet turnustjenesten i Fauske, forteller den spreke 72-åringen.

- Snudde på hodet

Den gang lå det i tidsånden at nyutdannede medisinere skulle søke seg til småsykehus i distriktene. Selv minnes Olav at de fleste familier klarte seg bra, men at mange likevel hadde behov for hjelp.

– I Indre Salten utviklet vi en samarbeidsform mellom familie, det lokale hjelpeapparatet og poliklinikken for Indre Salten (BUP-IS). Vi innså at henvisningsrutiner og tverrfaglige samarbeidsformer ofte førte til at hjelpeapparatet snakket om folk, og ikke med dem.

– Dette snudde vi på hodet for å styrke brukerstyringen og gjøre det lettere å søke hjelp. Dette ble starten på det vi kalte familiemøtet. Det viktige her var at familiens egen fortelling ble løftet opp som det viktigeste, og at familien sammen med helsesykepleier inviterte aktuelle fagpersoner til å delta.

Utviklet videre

Han beskriver at møtene fikk en form av høyttenkning om å forstå, utveksle ideer og avtale veien videre. Og nettopp dialog som alternativ henvisning ble også noe han satte ord på i en artikkel i Tidsskrift for Den norske legeforening.

– Arbeidsmåten, som var inspirert av Samhandlingsreformen for ti år siden, er utviklet videre i Rana kommune under navnet Familiens møte. Dette var også tema i min mastergradsoppgave, sier Eldøen.

Blitt klokere?

Olav Eldøen var 70 år da han tok mastergraden ved Nord universitet.

– Jeg spør ofte meg selv: er jeg blitt noe klokere i det jeg gjør? I denne masterutdanningen er det plass for å utforske slikt. Du starter med å skrive en historie basert på egen arbeidserfaring. Så deler du den med medstudenter og utforsker mulige perspektiv med innfallsvinkler fra blant annet filosofi, vitenskapsteori og metode, skjønnlitteratur og film.

– Det sentrale er at du som masterstudent starter med praksis, i stedet for å begynne med teori. Denne innfallsvinkelen i studiet passet meg, siden det, etter min mening, er umulig å skille mellom det praktiske, det følelsesmessige, kontekstuelle og intellektuelle. Det ene elementet kan ikke rangeres over de andre, men inngår i det jeg vil kalle en hel erfaring.

Kollektiv

– Hva vil du si er det beste med jobben din?

– Det er å møte folk. På legekontoret kalles de pasienter. Men, om du møter dem i lokalsamfunnet, på butikken eller foreldremøtet – hva er pasientene da?

– Jeg liker å lete sammen med folk etter måter å forstå uro eller problemer og finne og teste løsninger. Jeg mener å se en utvikling nå der pasientens fortelling kan forsvinne i krav til dokumentasjon, bruk av spørreskjema, pakkeforløp og lignende.

- Hva husker du best fra din studietid ved Nord universitet?

– Møtet med veileder og samværet med medstudentene. Det å være student og en del av et kollektiv av mennesker med ulike erfaringer opplevde jeg som veldig berikende. Og hele tiden få utfordringer fra et vidt spekter av fremragende forelesere.

Kunne blitt lærer

- Hvis du var 20 år i dag – hvilken utdanning ville du ha valgt?

– Jeg ville nok valgt legeyrket på ny. Eller kanskje pedagogikk? Jeg kunne nok blitt lærer.

– Det å bidra til å frigjøre krefter hos andre mennesker og åpne muligheter for dem, har alltid vært en sentral kraft i mitt yrkesliv.t meg, siden det, etter min mening, er umulig å skille mellom det praktiske, det følelsesmessige, kontekstuelle og intellektuelle. Det ene elementet kan ikke rangeres over de andre, men inngår i det jeg vil kalle en hel erfaring.