Vil utvide gruveutstillingene

SULITJELMA: - Storyline NOR, som står bak filmen, synes at det filmsettet som ble bygd på filmcampen i Målselv til innspillingen er såpass bra at det fortjener å leve litt lenger, sier Skotåm.

- Det burde, kanskje sammen med andre ting, være en del av en utstilling - turismemessig og historisk - permanent og helårlig i Sulitjelma. Men så er det spørsmål om hvor det skal stå, fortsetter han.

Ved besøksgruva?

Det har han også gjort seg noen tanker om.

- Det kan stå på den gamle tomten der kaia var. Et annet er framme på grunnstoll-tippen, i nærheten av besøksgruva, hvor folk kan se på det. Det er plass til det der oppe, men det må ryddes litt skog. Begge steder er det Statskog som er grunneier, og må tas kontakt med, fortsetter han.

Søkt om midler

Han mener videre at også synspunkter må fram fra folk i Sulitjelma om hvor det bør stå.

- Poenget er at for å få til dette så er det søkt fra Storyline NOR til Innovasjon Norge om tilskudd knyttet til turismesatsing for å få finansiert en ordentlig demontering og oppsetting og en forankring av det. I dette må det også ligge vedlikeholdsmidler, for det er værhardt her. Det må ikke forfalle på kort tid. Man må i alle fall tenke minst fem år fram i tid, mener han.

Må tas vare på

- Filmsettet er solid bygd, men det er jo ikke et fullverdig bygg. Det er en kulisser, så det har en front og en støtte bak. Værpåvirkningen kommer fra begge sider, sier han.

- Hvem er det naturlig at tar vedlikeholdet på dette dersom det blir realisert?

- Det kan være at man knytter til seg folk lokalt som kan etterse og vedlikeholde det, sørge for at ikke vinden river det ned og så videre. Nordlandsmuseet burde involveres her, noe som er helt naturlig med tanke på at de gruvemuseet og besøksgruva, sier Skotåm.

Store ringvirkninger

- Haster det?

- Nei, og ja. Det haster i den betydning at hvis det er på plass neste sommer så er vi i rute. Filmen vil være klar neste år, og ha premiere - trolig i siste halvdel av året, fortsetter han.

Skotåm er opptatt av ringvirkninger og deler erfaringer som ble gjort på Kongsberg for 15 år siden.

- På Kongsberg var det slik at da man spilte inn Olsenbanden junior og sølvgruvens hemmelighet, så foregikk det i gruvene der. Der sto det igjen noe etter innspillingen og der var det slik at de økte besøket fra 50.000 til opp mot 150.000 besøkende året etter filmen. De hadde en stor organisasjon for å håndtere det, sier han.

Må være klare

Like mange kommer det nok ikke til Sulitjelma etter filmen, men han tror antallet kan øke fra kanskje tusen i løpet av en sommer til femsifret antall, kanskje både 20 og 30.000.

- Per i dag er man ikke klare til å ta imot så mange. På Kongsberg varte dette i ganske lang tid, før det normaliserte seg. Det bidro til generell profilering. Folk snakker med andre folk og ferier ble lagt innom der. Noe slikt både tror og håper jeg vi kan oppleve i Sulitjelma, blant annet ved hjelp av noe slikt som dette - i tillegg til at filmen kan skape interesse langt utenfor stedet, sier han videre.

Han mener Sulitjelma historielag kan bidra med sin unike dokumentasjon om livet i gruvene, hvem som jobbet der i ulike periode og hvor de bodde.

- Et slikt prosjekt bør også bidra til å støtte Sulitjelma historielag økonomisk til å digitalisere slik informasjon. Historielaget er en veldig viktig kilde til vår egne historie, slår han fast.

Historiske maskiner

Videre har han selv gjennom en årrekke kjøpt opp, samlet og delvis også brukt produksjonsutstyr fra Sulitjelma fra 1960-, 70- og 80-tallet.

Han har en Wagner ST8 som kom dit i 1980, og så vidt han vet er det den siste komplette maskinen av det slaget i hele Europa.

- Den er bare å starte opp, selv om det alltid er noen knep med slike maskiner. Vi kunne startet den nå hvis du trykker inn glødepluggen, så kan jeg ta meg av starteren, ler han.

Permanent utstilling

I tillegg er det flere andre maskiner som han kunne tenke seg å få med på en slik stående permanent utstilling.

- Da kan folk få et inntrykk av hvilke maskiner som var med på drifta her. Og det må ikke være skrot, men maskiner som vi kan starte opp og betjene, kanskje til og med vise hvordan arbeidet foregikk, fortsetter han.

Dette kommer eventuelt i tillegg til filmkulissene, som er prosjektet man er kommet lengst med, i og med at en søknad allerede er inne til behandling.