- Vi har i meget stor grad vært rammet av kuttene som er gjort i Fauske

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til Saltenposten til epost redaksjonen@saltenposten.no

Jeg er relativt ny i det politiske bildet i Fauske, men ettersom denne saken treffer meg litt spesielt velger jeg å lage en ytring i saken, der jeg på grunn av mine roller understreker at jeg uttaler meg ut fra mitt personlige ståsted, og under ingen omstendigheter på vegne av min arbeidsplass.

Jeg jobber som lærer ved integreringsavdelingen i Fauske Kommune. Vi har i meget stor grad vært rammet av kuttene som er gjort i Fauske. Konstant økende arbeidsbelastning, press på ressurser og periodiske nedtrekk på personell har preget oss ansatte kraftig. Vi som jobber der har måttet ta kombinerte roller, og lært oss nye fagfelt ved siden av de jobbene vi allerede hadde. Arbeidsbelastningen på oss gjenværende ansatte er meget høy til tider, og så vidt jeg forstår er dette ikke et lokalt fenomen hos oss på integrering, men over hele linjen.

Jeg har selv sittet med en årlig klump i halsen. Innkalling til §15-1 samtaler har kommet år etter år. §15-1 samtaler er fra arbeidsmiljøloven, der det gjennomføres obligatoriske samtaler ved endring eller opphør av arbeidsforhold. En konstant frykt for å miste jobben ligger over ansatte, og fjerner forutsigbarheten på arbeidsplassen. I denne prosessen har jeg blitt sliten til tider. En kombinasjon av høy arbeidsbelastning og frykt for å miste jobben er belastende, og vil over tid prege både humør og energi på en arbeidsplass.

Verst av alt er tanken på nettopp de ansatte som har blitt nødt til å gå fra sitt arbeid, sitt levebrød. Jeg forstår endog posisjonens jobb, de har hatt en utakknemlig jobb å gjøre. Penger vokser ikke på trær, og Fauske er i en svært alvorlig økonomisk situasjon.

I dag understreker kommunedirektør Ellen Beate Lundberg at det ser lyst ut, men veien videre er fortsatt lang. Kommunen har ingen krisekapital, eller reserver blant annet i møte med økte renter som med stor sannsynlighet vil komme. Kort fortalt; Det er en smertefull prosess kommunen står i, både for politikere på begge sider, ansatte og befolkning. Når jeg da leser at det snakkes om å øke forbruket på grunn av et positivt budsjett kjenner jeg at jeg blir litt frustrert.

Ønsker jeg en bedre og lettere arbeidshverdag? Ja, uten tvil. Ønsker jeg at vi kunne begynne å øke ressursene omkring i kommunen? Soleklart ja. Men å gjøre det ville være uansvarlig. Den beste gaven jeg kan få som ansatt er èn dag å slippe disse årlige kuttmøtene, at jeg èn dag skal slippe å ønske en kollega lykke til videre på tur ut døren. At jeg èn dag skal kunne puste ut med at jeg har jobb til neste år også. Av respekt for dem som måtte gå på grunn av nedskjæringer og sparing i kommunen, håper jeg alle ressurser legges inn på å bli kvitt problemet en gang for alle, og det finnes bare en måte å gjøre det på.

Få Fauske ut av ROBEK slik at vi kan få hverdagen vår tilbake.