STORTRIVES. I høst er det 30 år siden Lyngveien barnehage i Hauan åpnet. - Jeg må takk foreldrene for tilliten og at vi har fått låne så mange fine unger, sier daglig leder Nina Olufsen (i midten). Her sammen med Anita Nilsen (t.v.) og Siv Hagen, som alle har vært med siden starten. Foto: Eva S. Winther
STORTRIVES. I høst er det 30 år siden Lyngveien barnehage i Hauan åpnet. - Jeg må takk foreldrene for tilliten og at vi har fått låne så mange fine unger, sier daglig leder Nina Olufsen (i midten). Her sammen med Anita Nilsen (t.v.) og Siv Hagen, som alle har vært med siden starten.

- Vi har gjort barnehagen til vår egen

Flere av de ansatte har vært med siden starten. - Det har vært flott å være med på utviklinga, sier barnehagestyrer Nina Olufsen.

Publisert Sist oppdatert

Det graves og ordnes og fikses utenfor Lyngveien barnehage i Hauan. Nytt gjerde skal opp foran bygget sånn at barna får en trygg ramme rundt hverdagen sin, akkurat slik det har vært i 30 år.

I høst er det tre tiår siden de første barna gikk gjennom porten til det gule huset for å sjekke inn på Blåbær-, Jordbær- eller Tyttebærstua. Det startet med to avdelinger og 6,5 årsverk. Siden den gang har det vært silt mye sand og plasket mye i vann.

I 2006 så lillesøster Tinkeliheia dagens lys, og etter hvert kom fellesnavnet Lyngheia på plass. I dag utgjør den private barnehagen fem avdelinger med i alt 96 plasser, og staben har vokst til rundt 19 årsverk.

Nina Olufsen (53), Anita Nilsen (61) og Siv Hagen (50) har vært med siden starten og åpningsdagen 7. oktober.

- Vi startet på scratch både når det gjelder innredning og rutiner, forteller Anita Nilsen.

De husker at de hadde en rød perm med litt papirer om retningslinjer og rutiner, den gangen de knapt visste hva HMS sto for. Siden da har barnehagesektoren blitt mer regulert, og de har både regler og rammeplaner å forholde seg til.

En annen endring er at de fleste barna hadde halv plass i starten, mens det nå er mest hele plasser. Antall ulike satser er dessuten redusert fra åtte til to, og det ble innført makspris. I dag er det dessuten slik at barna har rett på plass etter en viss alder.

Olufsen var i gang med jobben som pedagogisk leder allerede i august 1991, før barnehagen sto ferdig. Da satt hun på et kontor hos SKS og registrerte barna som skulle begynne i barnehagen.

- På den tiden hadde vi ikke mobiltelefon eller datamaskin, men en fasttelefon, minnes hun.

Siden styrer Hilde Kristensen Moen fikk barn, ble det til at Olufsen vikarierte for henne.

- Hilde var en trygg klippe for meg, og jeg kunne ringe henne og spørre om ting jeg lurte på, sier Olufsen.

Etter permisjonen fikk Moen jobb i Hauan barnehage, og Olufsen ble fast ansatt som barnehagestyrer.

Mads Karlsen (32) var et av de første barna som gikk i Lyngveien, og i albumet med bilder fra den gang kan man se ham som en liten pjokk med lyst hår. Han vokste opp i Hauan og bor i samme område i dag.

- Flere av de jeg var med i barnehagen har jeg fortsatt kontakt med, sier han.

Han husker at han trivdes i Lyngveien, men at det selvsagt var noen dager han ikke ville dit også.

- Men da ville jeg ikke hjem fra barnehagen heller, ler han.

Da Karlsens sønn Othelius skulle begynne i barnehage, falt valget på Lyngveien.

- Det var både ut fra hvordan jeg husker at det var her, og at den er i nærheten av der vi bor.

På slutten av den tida sønnen gikk i barnehagen ble Mads Karlsen valgt inn i styret som representant for aksjonæren Fauske elektro, der han jobber som elektriker.

- Det var interessant å se hva som ligger bak drifta av barnehagen og kunne gå i dybden, sier han.

I dag ser Nina Olufsen og Anita Nilsen tilbake på 30 innholdsrike år.

- Det har vært en fantastisk reise, sier Nilsen.

- Det har vært opp- og nedturer, men uten motstand utvikler man seg ikke, mener Olufsen.

Hun innrømmer også at hun kan være litt ivrig i blant.

- Det hender jeg tar to skritt fram og må hentes ett skritt tilbake, smiler hun.

Kollegene er samstemt om at et godt arbeidsmiljø og det at de er et team er blant årsakene til at de fortsatt er i samme jobb. Staben har vært stabil, noe som er positivt både for barna, foreldrene og staben selv. Noen yngre og nye ansatte har kommet til etter hvert, så de utgjør en fin miks.

- Vi kan lære av hverandre og utfyller hverandre, slår Anita Nilsen fast.

Selv nærmer hun seg pensjonsalder, mens Olufsen ennå har noen år igjen.

- Så lenge man kan bidra og det går framover her, så blir jeg. Jeg vil ikke være noen sjuende far i huset, understreker hun.

Powered by Labrador CMS