- Vi er overveldet av all hjertevarmen

FAUSKE/SØRFOLD: Det har gått litt over en måned siden Terje Nordhei, Elin Nordhei Bordi og hennes 19 år gamle sønn ble funnet døde i sitt eget hjem på Straumen.

Vi sitter rundt stuebordet hjemme hos Elins foreldre Torild og Arne Bordi i Hauan på Fauske. Der er også Elins bror Ingar, og Terjes foreldre Sissel og Torleif Nordhei. De er samlet fordi de ønsker å takke alle som har stilt opp for dem siden første nyttårsdag.

Se nederst i artikkelen hvem de ønsker å rette en spesiell takk til.

Glad for gavene

Nykokt kaffe og et fat med bakverk står på bordet.

- Det er en av naboene som har bakt til oss, forteller Torild Bordi.

- En av nabodamene mine kom med ei sjokoladekake, og den har kommet godt med, legger Sissel Nordhei til.

Dette er bare to eksempler på hva naboer og venner har stilt opp med. Både blomster, hilsener, frukt, gavekort, pakker og ting til barna har folk vært innom med.

Sammensveiset familie

Praten går rundt gode minner, og både smil og latter kommer fram. De beskriver en sammensveiset familie som har delt mange fine stunder sammen. Sissel viser bilder hun har lagret på telefonen fra trivelige anledninger der hele familien er samlet.

At det som skjedde skulle skje, var det ingen som kunne forestille seg. Det er alle rundt bordet enige om.

- Alt var helt som normalt og alle hygget seg sammen som en familie den siste kvelden. Det var ingenting som kunne forberedt oss på det som skulle skje. Absolutt ingenting som kunne gitt oss et forvarsel, sier Sissel og legger ansiktet i hendene.

Den verste beskjeden

De tenker tilbake på morgenen 1. nyttårsdag da de fikk den verste beskjeden de noen gang har fått.

- Jeg var ute og hentet ved på morgenen, og det var bare tilfeldig at jeg ikke tittet bort mot huset til Terje som ligger noen hus bortenfor oss. Heldigvis, kan jeg si nå, sier Torleif Nordhei.

Like etterpå ringte det på. Prost Sven Becker og en politimann sto utenfor og ba om å få komme inn.

- Det var Sven som ga oss beskjeden om de tre som var død og at minstejenta var fraktet til sykehuset. Prosten ga seg god tid, og vi fikk ringt og gitt beskjed til familien som bodde i nærheten, forteller Torleif.

- En fantastisk dame

De to foreldreparene og Elins bror har bare godt å si om den måten prestene har opptrådt på. Det gjelder både rett etter hendelsen, og ikke minst i begravelsen som var for to uker siden.

- Sokneprest Lisbeth Gieselmann er en fantastisk dame. Hun har vært hos oss flere ganger. Selve begravelsen var fin og verdig, synes Sissel Nordhei.

- Om man kan kalle en begravelse fin, så var denne virkelig det, sier mannen Torleif.

Ingar Bordi vil også trekke fram det Sven Becker sa da han ble intervjuet på TV samme dag.

- Han formulerte det så godt om at man ikke bør spekulere i hva som har skjedd.

Familien hadde vært spent på hvordan presseoppbudet i begravelsen kom til å bli, og så for seg at fotografene sto klare utenfor kirkedøra.

- Det ble heldigvis løst på en god måte. Vi vil også takke Saltenposten for hvordan dere har dekket saken på en balansert og fin måte, og for at Brian fikk et talerør. Han må ha hatt det tøft, sier Ingar med støtte fra de andre rundt bordet.

Fin avslutning

De gir også stor ros til begravelsesbyrået og til de som leverte blomster til kirken. Da det skulle være syning, sørget begravelsesbyrået for at den fant sted i Fauske kirke i stedet for i bårehuset. Det var god tid, og det hele opplevdes som verdig.

- På den måten ble man også litt forberedt på hvordan det skulle være å se de tre kistene i Røsvik kirke, synes Sissel.

Stunden med bare den nærmeste familien på Helland kirkegård ble fin, og minnestunden etterpå gjorde at det ikke ble en brå og trist slutt på dagen.

- Stor respekt

Familien er også takknemlig for all innsats som er gjort av nødetatene som var involvert.

- Tenk på brannmenn, ambulansepersonell og politi som sitter igjen med sine inntrykk, og risikerer sitt eget liv med å rykke ut. De som arbeider på sykehuset skal også ha stor respekt for den jobben de gjør, sier Ingar Bordi, Elins bror.

- Jeg tenker på de stakkars brannmennene som måtte rykke ut, og som hørte at det var Terje sin adresse, sier Arne Bordi.

To av de som rykket ut fra Salten Brann var med på å bære Terjes kiste i begravelsen, og enda flere av arbeidskollegene i det lokale brannkorpset sto æresvakt utenfor kirken.

- Det var veldig fint, sier Sissel.

- Har trådd til

Kriseteamene i Fauske, Sørfold og Vågan kommune der Ingar bor får mange godord.

- De har vært helt fantastisk, jeg vet nesten ikke hvor jeg skal begynne, sier Sissel.

Hun trekker fram den gode støtten de har fått fra legen Grishant Paramsothy.

- Alle har trådd til, sier Arne Bordi.

Godt ivaretatt

Den 11 år gamle jenta som ble kritisk skadet i hendelsen, ble sendt med ambulansehelikopter til sykehuset i Bodø. Da Torild og Arne Bordi ble vekket av sokneprest Arnt Nordkil samme morgen, var de snar med å dra utover for å være hos barnebarnet.

- Det eneste jeg tenkte på var å ha fokus på henne, forteller Torild, som tilbrakte halvannen uke på sykehuset sammen med jenta.

Det ble lagt til rette for at de kunne ta imot besøk på et eget rom, og Arne fikk både hotellrom og parkering. Mens de var på sykehuset fylte jenta 12 år, og det ble gjort stor stas på med klovner og mer til.

Ingar, som bor i Kabelvåg, kom over til Bodø etter noen dager.

- Med én gang vi kom inn på barneavdelingen og jeg så det apparatet som var rundt henne, så senket jeg skuldrene, sier han.

Tilbake på skolen

I dag er jenta, som altså mistet begge sine foreldre i hendelsen, ivaretatt av det lokale barnevernet. For tiden er hun hos besteforeldrene på Fauske. 12-åringen var på skolen da de andre ble intervjuet, men hun sier i ettertid at hun også vil takke alle som har stilt opp for henne.

- Vi vet ikke hvor hun blir boende, men vi tar små skritt og stresser henne ikke. Barnevernet har for øvrig gjort en god jobb, sier Torild Bordi.

På Straumen skole har de også lagt godt til rette for at jenta kunne komme tilbake litt etter litt.

- I dag skulle de egentlig på tur, men det blir for tøft for henne, så da dro hele klassen på kafé i stedet, forteller Torild.

Venner fra klassen og deres foreldre har vært innom. De har også hatt mye hjelp fra helsesykepleier Trude Zahlsen.

- Ta gjerne kontakt

Noe av det de har satt stor pris på, er den varmen og omsorgen som venner og kjente har vist disse ukene.

- Det var fantastisk godt da naboene kom på døra. Det hjalp utrolig mye å se dem og få prate med dem, sier Sissel Nordhei.

De forstår godt dersom noen kvier seg for å ta kontakt.

- Folk må ikke være redde for å ta kontakt med oss, sier Torild og Sissel.

Hjertevarme

Alle fem er enige om at de har kjent på en stor hjertevarme fra lokalsamfunnet.

- Samfunnet kan ofte virke litt "kaldt", men når noe som dette skjer, så vekkes den varmen folk har i hjertene sine og det stråler ut. Man får en klem, man ser i øynene til folk at de bryr seg. Det er så massivt, sier Ingar Bordi, og trekker også fram støtten han har fått fra vennene og kollegene sine.

- Å miste én er ille nok, men å miste tre samtidig er voldsomt mye for én person å oppleve, legger han til.

- Jeg vil ikke unne min verste fiende det, sier Sissel Nordhei.

Kunne ha mistet flere

Selv om sorgen er stor, har de prøvd å finne en måte å takle den på.

- I vår kultur har vi hverandre til låns. Det jeg flyter på, er at vi har to fantastiske barnebarn igjen, som vi også kunne ha mistet. Sorgen blir enklere å bære når vi tenker på at vi har dem, sier Arne Bordi.

Han tenker tilbake på mange fine stunder med Elin, Terje og det 19 år gamle barnebarnet.

- Det har nok ikke gått helt opp for meg at de er borte, innrømmer han.

De andre kjenner også på det samme.

- Jeg tenker ofte at jeg skal sende et bilde til Terje eller spørre ham om noe, men så kommer jeg på at han ikke er der lenger, forteller Torleif Nordhei.

Den siste siden i boka

Ingar Bordi beskriver tiden fra 1. januar og fram til begravelsen som én eneste lang dag.

- Tankene kverner, følelsene er som om man står midt i et uvær. Plutselig renner tårene, og man vet aldri hva som trigger det, beskriver han.

- Hvordan er det som familie å gå videre uten svar på hva som har skjedd?

- Det er veldig vanskelig, og jeg gruer meg til svaret eventuelt kommer, sier Sissel.

- Man må bare legge tanken vekk, mener Torild.

- Hva som har skjedd har egentlig ingen betydning, for de er borte. Jeg ser for meg at jeg har tre bøker fulle av historier og bilder av de tre. Den siste siden vil jeg la tårene dryppe ned på, slik at de oppløser det som står der. Kjærligheten man hadde til dem forandres ikke uansett hva som har skjedd, mener Ingar.

Tusen hjertelig takk

Familiene Bordi og Nordhei ønsker å rette en varm takk til alle som har vist de omsorg og støtte etter at tragedien rammet familien natt til 1. nyttårsdag.

En spesiell takk rettes til:

Kriseteamene i Sørfold, Fauske, Vågan og Bodø
Sokneprestene og prosten i Salten
Skogholt begravelsesbyrå
Straumen skole
Salten Brann
Politiet i Nordland
Spire blomsterhåndverk
Sørfold kommune
Fauske kommune
Bodø kommune
Barnevernet
Helsesykepleierne
Nordlandssykehuset
Ambulansetjenesten
Sørfold legekontor
Redningshelikopteret med mannskap
Helge Simonsen for sang i kirken
Sveinar Aase for musikk i kirken
Stine Siversen for musikk og sang i kirken
Silje Hansen for støtte og hjelp i forbindelse med minnestunden
Bistandsadvokat Anne Cathrine Præsteng
Bistandsadvokat Eirik Simonsen
Naboer, venner og kollegaer