Overlege Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet (FHI) sier de er særlig bekymret for influensasituasjonen i år fordi vi kan få en type influensavirus i år som små barn ikke har møtt. Da kan de bli ekstra syke. Foto: Berit Roald / NTB
Overlege Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet (FHI) sier de er særlig bekymret for influensasituasjonen i år fordi vi kan få en type influensavirus i år som små barn ikke har møtt. Da kan de bli ekstra syke.

Venter en verre epidemi denne vinteren

Det er to år siden sist Norge hadde en skikkelig influensasesong, men influensaen er tilbake og helsemyndighetene venter en verre epidemi denne vinteren.

Publisert Sist oppdatert

De siste to influensasesongene har det vært strenge smitteverntiltak som har hindret viruset fra å spre seg i Europa. Det kan gjøre at folk i Norge har et dårligere immunforsvar enn ellers. Og i år kan en bølge av forkjølelsesvirus, korona og influensa treffe samtidig.

Are Stuwitz Berg, direktør for smittevern og vaksine i FHI, sier til TV 2 at influensasesongen ikke er helt i gang ennå, men han er klar på at risikogruppene, eldre og de med underliggende sykdom, bør ta imot tilbudet om en boosterdose mot korona i tillegg til en influensavaksinen.

– Vi har cirka 100 nye innleggelser i uken og bare fem prosent trenger intensivbehandling, men vi har fortsatt 20–30 dødsfall i uken med korona, minner han om.

-Bekymret

Han legger til at tallene er fire til fem ganger høyere i eksempelvis Danmark, Tyskland og Frankrike.

– Men vi er særlig bekymret for influensasituasjonen som vi har sett lite av de to-tre siste sesongene. Aller mest bekymret er vi kanskje for barna, fordi vi kan få en type influensavirus i år som små barn ikke har møtt. Da kan de bli ekstra syke, sier Berg.

Nær 1,6 millioner mennesker i Norge tilhører grupper med økt risiko for alvorlig influensasykdom. Både Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet er bekymret for vaksinasjonsdekningen.

– Vi er et stykke unna målet om at minst 75 prosent av disse skal få influensavaksine, sier direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet, og viser til dekningstallene fra sesongen 2021–2022.

Fjorårets sesong var utenom det vanlige, og influensasesongen ble forskjøvet til våren. Da så man at influensavirusene hadde endret seg. I år ser man at virusene har endret seg ytterligere.

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, sier Camilla Stoltenberg i FHI. Foto: Terje Pedersen / NTB
– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, sier Camilla Stoltenberg i FHI.

Tøffere influensa

– Vi venter at virus som ikke har vært i omløp på flere år vil vende tilbake. Dette er virus som vi har lite beskyttelse mot, og det gjelder særlig små barn, sier Stoltenberg.

En gruppe som har særlig lav vaksinasjonsdekning, er barn i risikogruppene. Av over 81.000 barn i risikogruppene fikk bare 8 prosent influensavaksine i fjor.

– Influensa har vært stort sett fraværende under pandemien på grunn av strenge smitteverntiltak, og befolkningens beskyttelse mot influensa er dermed lav. Noen barn har aldri hatt influensa, og har dermed ingen eller lite immunitet. Derfor er det svært viktig at risikogruppene husker å få influensavaksinen i år, sier Stoltenberg.

Kan øke svært raskt

I tillegg at alle over 65 år bør vaksinere seg, ønsker helsemyndighetene at alle som jobber med pasientkontakt i helsevesenet vaksinerer seg.

– I fjor ble 55 prosent av helsepersonell vaksinert, mot 51 prosent året før. Vi har fortsatt et stykke igjen før vi når målet, men vi er nærmere enn noen gang før. For bare fem år siden var dekningen på under 20 prosent, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Han sier smittespredningen kan øke svært raskt hvis influensaviruset først får fotfeste i befolkningen.

– Alle som anbefales influensavaksine, bør ta den nå for å få effekt av vaksinen før influensa blir utbredt.

Powered by Labrador CMS