Utrygge vinterveier

Forrige uke ble Ramona Lind kåret til årets nordlending for sin kamp for sønnen Charlie Lind og hennes fronting av økt trafikksikkerhet på norske veier.

Mandag 7. januar i år opplevde Lind en mors verste mareritt da hennes 22-årige sønn Charlie Dan Linds bil ble truffet av et vogntog. Jusstudenten Charlie var på tur tilbake til samboeren i Tromsø etter endt juleferie på Sortland da ulykken skjedde, en kilometer vest for Nordkjosbotn. En litauisk sjåfør mistet kontroll på vogntoget sitt, i 88 kilometer i timen. Hengeren på vogntoget fikk sleng og traff Charlie bil med voldsom kraft. Den unge guttens bil ble i ettertid målt til 20 kilometer i timen.

I timene etter ulykken svevde 22-åringen mellom liv og død, og etter to måneder i koma døde Charlie i mars. Under bisettelsen den 3. april stanset sjåfører i hele Norge kjøretøyene sine for å holde et minutts stillhet. En sterk markering for å hedre Charlies minne, og for å vise sin respekt.

Samme kveld som ulykken skjedde Charlies mor ut følgende innlegg på Facebook:

- I dag min sønn, neste gang en annen som sitter med samme spørsmål. Hva må til for å hindre uegnede kjøretøy å kjøre over grensen? Nei, dette var ikke en hendelig ulykke. Det var et bevisst valg av en transportør.

Innlegget fikk flere tusen kommentarer og delinger på under et døgn.

Med innlegget sitt løftet den dypt fortvilte moren en høyaktuell problemstilling: Dårlig skodde vogntog og sjåfører uten erfaring med norske vinterveier.

I 2018 var nærmere tusen utenlandske vogntog involvert i kollisjoner på norske veier, og i over 80% av ulykkene hadde sjåføren skylda.

Lind har siden ulykken kjempet for å sikre strengere regelverk som kan hindre at flere mister sine kjære på norske vinterveier. Slik vil hun bidra til å redde liv.

Ramona Lind er for sitt engasjement også nominert til «Årets navn» i VG og til «Årets Vesteråling», og hun ble nylig tildelt Astrid Gunnestads minnepris.

I 2018 mistet elleve personer livet på nordnorske veier. På landsbasis var tallet 108.

I en pressemelding fra januar skriver Statens Vegvesens regionvegsjef Turid Stubø Johnsen at til tross for at nordnorge er nede på et rekordlavt antall trafikkdrepte er ikke målet nådd.

– 11 drepte er 11 for mange. Vi ser også en tendens på landsbasis til at de alvorlige ulykkene øker. Nullvisjonen om at ingen skal bli drept eller alvorlig skadet i trafikken står ved lag. Vi skal jobbe videre i 2019, blant annet med å utbedre vanskelige punkter på veiene, opprettholde godt vedlikehold, kontrollere kjøretøy og jobbe med holdningskampanjer.

Etterslepet på norske veier, spesielt i distriktene, er enormt. Frem til nå har Statens vegvesen hatt ansvaret for drift og vedlikehold av alle riks-, og fylkesveier, men som en del av regionreformen som trer i kraft fra nyttår skal hvert enkelt fylke nå ivareta egne fylkesveier. Hvordan vil en slunken distriktsøkonomi påvirke vegstandarden og gjennom den trafikksikkerheten?

Vil viktig vedlikehold og nødvendige oppgraderinger bli prioritert av fylkene, når de samme budsjettene også skal inneholde sykehjemsplasser, kultur og utdanning?

Det er mange spørsmål som er vanskelig å besvare med stor sikkerhet. 11 drepte er også 11 for mange når vi oppsummerer 2019.

Jeg er neppe den eneste som jubler litt inni meg hver gang jeg leser at det har vært kontroll av tunge kjøretøy på veiene, og at noen av disse har fått bruksforbud eller bøter for manglende mønsterdybde eller manglende kjettinger. Jeg jubler ikke fordi jeg er skadefro, men fordi Statens vegvesen med dette setter et utrolig viktig fokus på trafikksikkerheten her i nord.

Jeg sier som Ramona Lind:

- Det er flaks om vi kommer oss hjem. Vi har råd til å ha trygge veier i Norge.