Utenfor tid og sted

«Hvor det er deilig å

være, utenfor tid og sted,

ingen vet hvor.»

Ordene er det Piet Hein som står for. Nylig var det verdens poesidag, og da trakk jeg fram denne teksten og la den ut på Instagram.

Diktet er fint i seg selv, men det får meg også til å tenke på helga jeg og ei venninne tilbrakte på det veiløse stedet Rørstad ute i Sørfolda sist høst.

Jeg tror det var da vi gikk i land og begynte å gå oppover mot bebyggelsen, at min venninne kom på, og nevnte diktet.

Hun syntes at det passet så godt. Vi skulle være et sted der vi kom til å være uten dekning på telefonene mesteparten av tiden, samt at vi skulle til et sted der tiden på en måte har stått stille.

Rørstad er så godt som fraflyttet, men stedet bærer på mye historie.

Vi så fram til å være ei helg «utenfor tid og sted».

Å ikke være tilgjengelig hele tiden ble fort en vanesak.

Vi visste at vi kunne få mobildekning hvis vi gikk et stykke unna huset vi overnattet i, men mesteparten av tiden var det ingen som kunne få tak i oss. Det gjaldt også da vi var ute på tur.

På det veiløse stedet er man uten noe særlig forstyrrelser i form av for eksempel trafikk, og vi følte begge to at vi var mer til stede i nuet enn det vi er i hverdagen.

Det er rett og slett som om man er utenfor tid og sted. I en egen boble.

I år hadde jeg fri i hele påska - med unntak av 2. påskedag. Det gikk ikke mange dagene før jeg måtte tenke meg om to ganger for å huske hvilken ukedag det var.

I selve påskehelga oppholdt jeg meg et sted der jeg hadde ekstremt lite eller ingen dekning på mobilen. Jeg fant ut at jeg like gjerne kunne slå den av.

Siden jeg vanligvis bruker mobilen som klokke, hadde jeg plutselig ingen klokke lett tilgjengelig. I stedet måtte jeg se på andre sine klokker.

Ganske raskt fant jeg ut at det var jo ikke noe problem.

Jeg ble fort vant til å ikke se på klokka i tide og utide, for jeg hadde jo strengt tatt ikke behov for det.

Samtidig ble jeg like overrasket hver kveld når klokka viste seg å være passert både fem og kanskje seks uten at vi hadde laget middag.

Man slipper på et vis kontrollen over dagen.

Jeg tror man har godt av både å være uten dekning og å bry seg mindre om hva klokka viser.

Man våkner av seg selv (eller når sola skinner inn under gardinen), spiser når man er sulten (og når man har lyst på noe godt), og legger seg når man er trøtt (eller i alle fall etter påskekrimmen).

Jeg var i alle fall ikke stresset i påskehelga, snarere tvert imot. Det var ingenting jeg skulle rekke.

I stedet kunne jeg slappe av, lese en bok eller gå ut en tur. Være impulsiv eller bare flyte med strømmen.