Tro, håp og ærlighet

Jeg har tidligere hatt ett innlegg om tro.

Med flere meldinger i etterkant var det flere som «takket» meg for at jeg kunne sette ord på ting mange ikke tørr si eller tenke høyt.

Tro er en ting, men hva er egentlig forskjellen på tro og håp?

Når en googler ordet håp sies det: Håp plasserer noe i framtiden. «Jeg får det nok en gang». Tro er derimot alltid nåtid – og man sier «Det er mitt – jeg har det nå!»

Jeg har som mange andre rundt meg, alltid et håp. Alt fra at: jeg håper det blir fint vær, jeg håper jeg rekker avtalen, jeg håper tida går fort, jeg håper smertene går over, og så videre.

Håp er som å forvente å se muligheten for at det er noe godt som kan skje og at en kan ha en tiltro til livet.

Håp er positivt og vi er vel mange som kanskje har en optimistisk forventning om at noe vi virkelig ønsker oss skal skje.

Spesielt i situasjoner der vi har lite eller ingen kontroll, eller rett og slett ikke er herre over situasjonen.

Håpet er det som gjør deg i stand til å holde ut de vanskelige eller de smertefulle situasjoner, som ensomhet, sorg, eller sykdom.

Man kan nesten kalle håpet for en redningsbøye når en føler at livet blir litt for vanskelig.

Personlig håper jeg at høsten og vinteren går fort.
Jeg har aldri vært glad i mørketiden. Punktum!!

Men jeg håper at jeg en gang klarer å møte meg sjøl og mørketida på en positiv måte og se på denne årstida med litt mer håpefulle øyne og håper at tida flyr til sola skal snu.

Det er greit nok med fargespillet i naturen, men ting BLIR annerledes i mørketiden.
Jeg klarer rett og slett ikke å forholde meg til denne årstiden.

Sola ja.
For en sommer vi har hatt her nord, dere.
Med ei sol som har jobbet overtid og med ei dyne som bare var i veien, tror jeg flesteparten av oss sier oss takknemlig for opplevelsen.

«Vet du hva håp er? Det er den lille rare superkraften som gjør at du fortsatt ikke har kasta alle korta og og lagt deg ned og gitt opp. Den har du. Tenk på det du», er et sitat fra Janicke Langford.

Monica Johansen er 55 år, gift med ”Biggen”, mor til to voksne sønner, bor i hjertet av Salten, Misvær, hjelpepleier i hjemmetjenesten, nestleder (12 år) i Menighetsrådet, sopran i Nord-Norges eldste kor, medliturg, tillitsvalgt, frilanser i Saltenposten, fotograf, strikkeglad osv...