Nå felles det trær i kjent nasjonalpark

Kanskje vil det også bli observert en og annen mann som klatrer rundt blant tretoppene ved Storjordfjellkoia.

Forrige uke startet nemlig Midtre Nordland nasjonalparkstyre årets feltarbeid med å få tilbake kalkbjørkeskog i de områder der det i sin tid ble plantet gran.

Siden tirsdag morgen var en gjeng raske hoggere fra Trøndelag i full gang med motorsag bland granene.

Største av sitt slag

- Kalkbjørkeskogen i Storjordlia regnes som en av Nordens største av sitt slag, sier nasjonalparkforvalter Johan Rova.

Junkerdalsura er også en av landets mest kjente plantelokaliteter og det er nettopp plantelivet i Junkerdalsura vi ønsker å ta vare på med disse tiltakene.

Eksklusive orkidéer

I reservatet vokser for eksempel eksklusive orkidéer som marisko og rødflangre.

Her i de varme, kalkrike hellingene finnes også en sjelden miks av uvanlige fjellplanter og arter som normalt kun kan sees i de mer sørlige delene av Norge. Men inne i de plantete granfeltene er det nå så mørkt at det nesten ikke finnes noen planter i blomst lengre.

Død ved er full av liv

Arbeidet med å erstatte granfeltene med naturlig bjørkeskog og urterike lier har vært i gang i noen år. Granene nærmest stien fra Stordjordfjellkoia og oppover ble felt noen år siden. Der ble mye av virket tatt ut med helikopter. Men slik vil ikke strategien for de siste granene bli - de skal isteden bli etterlatt på stedet.

Trær som får bli igjen i skogen etter at de dødt er nemlig leveområder og mat for en stor rekke sopp, insekter, hakkespetter og andre arter. Slik «dødved», som Johan Rova nevner den, er en økologisk ressurs som i dag mangler i de norske skogene.

- Den døde veden er faktisk full av liv, sier Johan Rova, og vi regner den som en økologisk ressurs som gjerne får bli kvar inne i reservatet. Det har også vist seg bli veldig dyrt å frakte den ut, så det er på alle måter bedre at den får gjøre nytte inne i reservatet i de tiårene granfeltene blir omdannet til bjørkeskog, sier han.

En god idè?

Granene vil derfor bli barket på forskjellige måter eller kappet til høystubber og etterlatt på stedet.

Men å felle trær nå, midt i fuglenes hekkesesong, er det virkelig en god idé i et naturreservat?

- Vi har anbefalt våre oppdragstakere å være observante på dette, så de ikke feller trær med fuglereir, svarer Johan Rova.

Alt ettersom de barkede granene dør og faller vil de brytes ned, til nytte for de ulike arter som spiser av den døde veden. Med tiden vil også unge planter av bjørk og furu få sjans å spire i ly av de kullfalne stokkene, mener Johan Rova.

Det vil ta tid

Det vil ta tid innen det er bjørkeskog igjen hvor det i dag vokser gran. Sikkert flere tiår. Og det er ikke siste gang det vil være folk oppe i lien for å arbeide med granene.

Noen av granene vil mest sannsynlig overleve disse tiltakene, og det er også avsatt en flate med gran som referanse for forskere. Disse graner vil bli kappet om fem til ti år, tror Johan Rova. Han er også på det klare med at tiltakene kanskje ikke vil bli satt pris på av alle.

- Vi er klar over at det vil se rotete ut de nærmeste årene, sier han. Men vi håper at besøkene i reservatet setter pris på at den unike kalkbjørkeskogen i Junkerdalsura får en sjanse til å komme tilbake til sin opprinnelige utbredelse.

Hva håper du mest på skal bli resultatene av skjøtselstiltakene?

- Selvfølgelig at det blir mer av den bjørkeskog som er formålet med reservatet. Men det hadde vært veldig artig å få se svartspett i Junkerdalsura, den er ikke så vanlig her nord for Saltfjellet, avslutter Rova.