Toppledere kan ha vært inhabile i laksetrapp-saken

BEIARN: Ordfører Andrè Kristoffersen(Sp) og rådmann Ole Petter Nybakk kan ha vært inhabile i behandlingen av laksetrapp-saken i Beiarelva.

I forbindelse med omtale av Beiarelva SA sitt laksetrapp-prosjekt, ble det avdekket at rådmann Nybakk og ordfører Kristoffersen har hatt sentrale roller i den kommunale og politiske behandlingen av laksetrapp-prosjektet.

Rådmannens kone er leder for Kvæl grunneierlag, der hans far er grunneier, mens ordføreren er grunneier i elva og leder for Sørbygda grunneierlag.

Både Kvæl og Sørbygda grunneierlag er tilknyttet Beiarelva SA. Likevel framkommer det ingen steder i sakspapirene at verken rådmann eller ordfører har bedt om å få sin habilitert vurdert.

- Reiser spørsmål om habilitet

Professor Markus Hoel Lie mener tilknytningen reiser spørsmål om habilitet. Han er gruppeleder i forskergruppa for forvaltningsrett ved UiT, Norges arktiske universitet, der han også underviser.

Etter å ha blitt forelagt saken mener han det er på sin plass å spørre om ordfører og rådmann kan ha vært inhabile som følge av grunneierinteressen.

- Det virker som interessen innebærer at det kan foreligge særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til personenes upartiskhet, sier han og peker på at han finner det rart at inhabilitetsspørsmålet ikke har vært adressert i saken.

Gullik-André Fjordbo, lærer i forvaltningsrett og stipendiat ved Universitetet i Oslo, forklarer at det oppstår spørsmål om habilitet når kommunalt ansatte eller politikere er med på å behandle saker de selv kan anses som part i.

Han påpeker at han ikke vil uttale seg konkret om denne saken, men er enig med Hoel Lie at den nære tilknytningen kan være problematisk.

- Ikke for egen vinning

Saltenposten har stilt rådmann Ole Petter Nybakk og ordfører Andrè Kristoffersen (Sp) spørsmål om hvordan de har vurdert egen habilitet i laksetrapp-prosjektet.

- Det er så åpenbart hva som har vært motivasjonen vår i denne saken hele veien, og det er å jobbe for laksen og for samfunnet. Det har aldri vært for personlig vinning, uttaler Nybakk og Kristoffersen.

De hevder at det ikke har vært grunnlag for å stille spørsmål rundt egen habilitet.

Ingen dokumentasjon

Saltenposten har gjennomgått politiske vedtak, saksutredninger og uttalelser knyttet til laksetrapp-prosjektet, og det fremgår at både rådmann og ordfører har gitt prosjektet politisk og administrativ støtte gjennom flere år.

Til tross for at saken har rullet i flere år, foreligger det ikke dokumentasjon på at verken Kristoffersen eller Nybakk har tatt skritt for få sin habilitet i saken vurdert. Noe som også bekreftes av dem begge når de får spørsmål om dette.

- Det har vært bred politisk enighet i alle spørsmål rundt laksetrappa og kommunens involvering i prosjektet, og habilitet har derfor aldri vært et tema, forklarer ordfører Kristoffersen.

- Skjønnsmessig vurdering

Om vedkommende er inhabil i henhold til Forvaltningsloven §6, beror på en skjønnsmessig vurdering av om det foreligger et særegent forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans eller hennes upartiskhet.

Å være grunneier selv, eller at et nært familiemedlem er grunneier i ei lakseelv med et stort laksetrapp-prosjekt, kan være et slikt særegent forhold.

Likevel er det også andre faktorer som spiller inn for å avgjøre om noen er inhabil:

- I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære en særlig fordel, tap eller ulempe for vedkommende eller for noen som han eller hun har en nær personlig tilknytning til, forklarer Gullik-André Fjordbo.

Kost-nytte-vurdering

I en kost-nytte-vurdering av planer for oppgradering og restaurering av fisketrappene i Beiarelva, som Saltenposten har fått innsyn i, fremheves det at prosjektet kan øke lakseførende elvestrekning med rundt 40 kilometer.

Dette kan ifølge dokumentet potensielt føre til økt smoltproduksjon og tiltrekke flere fiskere, noe som igjen vil kunne resultere i økt salg av fiskekort og mer økonomisk aktivitet i bygda.

Dokumentet er ikke datert, men det refereres til en forespørsel fra Fylkesmannen om en kost-nytte-vurdering i et brev datert 22.03.2019.

I dette dokumentet beskrives også den mulige økonomiske gevinsten for grunneiere langs elva, der det anslås en forventet økning i omsetningen fra fiskekortsalget med ca. 2-3 millioner kroner etter noen år, basert på forholdene fra 2019.

- At laksetrappa kunne ført til økte inntekter for oss personlig eller våre nærstående, blir bare en spekulasjon, og det har aldri vært en motivasjon for å drive prosjektet framover fra vår side, hevder rådmann Ole Petter Nybakk og støttes av Kristoffersen.

Sterk forkjemper

Ordfører Andrè Kristoffersen har vært en sterk forkjemper for prosjektet, noe som blant annet kommer til uttrykk i et åpent brev fra februar 2022 hvor han sammen med andre politikere gir sin helhjertede støtte til laksetrapp-prosjektet og Beiarelva SA.

I brevet står det også at Beiarn kommune har jobbet tett med Beiarelva SA, både politisk og administrativt, for å få finansiert prosjektet.

Samtidig er Kristoffersen kjent for å ha en personlig interesse i Beiarelva SA, en organisasjon som administrerer fiskevaldene i elva, noe som kan ha skapt en dobbeltrolle i hans vurderinger av saken.

- Jeg jobber politisk for å få prosjektet fullfinansiert, det er et tiltak både for laksen og for samfunnet vårt. Det handler ikke om personlig vinning i det hele tatt, sier Kristoffersen og hevder at hans avgjørelser i saken ikke har vært farget av at han selv er grunneier i elva.

Sentral rolle

Rådmann Ole Petter Nybakk har hatt en sentral administrativ rolle i Beiarn kommune i forbindelse med laksetrapp-prosjektet.

Det framgår i flere saksfremlegg som Saltenposten har fått innsyn i, at Nybakk ved gjentatte anledninger har deltatt aktivt i å koordinere kommunens økonomiske bidrag og samhandling med Beiarelva SA.

Gjennom flere år har Beiarn kommune bevilget betydelige økonomiske midler til laksetrapp-prosjektet, blant annet som en del av økonomiplanen for 2020–2023.

I denne ble det fra kommunens side bevilget kr. 2.320.000 til rehabilitering av laksetrappene, hvorav kr. 500.000 ble utbetalt i 2020.

I tillegg ble det i 2022 vedtatt av kommunestyret at kommunen kunne forskuttere manglende midler dersom Beiarelva SA møtte økonomiske utfordringer.

Snudde om forskuttering

Den 17. april 2024 ble derimot en saksutredning utført av rådmann Ole Petter Nybakk presentert til formannskapet i Beiarn kommune.

I denne saksutredningen står det skrevet at Beiarn kommune har bidratt direkte med 2,32 millioner kroner inn i prosjektet.

Videre at han gikk bort fra sin tidligere innstilling fra 2022, der rådmannen skrev:

- Dersom det skulle bli likviditetsmessige utfordringer og økonomisk ubalanse for Beiarelva SA ift. påløpte kostnader og innbetalinger fra finansiører, stiller Beiarn kommune til utsikt å forskuttere manglende midler. Beiarn kommune stiller økonomisk og prosjektfaglig bistand til rådighet for Beiarelva SA iht. plan for prosjektorganisering.

I april 2024 gikk imidlertid rådmannen bort fra dette, til tross for at saken var vedtatt av kommunestyret i 2022. I sin nye innstilling til formannskapet 17. april i år skrev han:

- Beiarn kommune vil bistå Beiarelva SA dersom dette innebærer kostnader det ikke er likviditet til å dekke på Beiarelva SA sin side.

Videre at:

- Ordfører følger opp saken mot sentralpolitiske myndigheter. Administrasjonen bistår Beiarelva SA ift. mulig tilleggsfinansiering fra aktører som allerede har gitt tilsagn om bidrag og andre aktører som vurderes å kunne bidra.

Samtidig ba han i sin innstilling om at Beiarelva SA snarlig måtte ta kontakt med entreprenør med tanke på et opphold i byggingen av laksetrappene inntil fullfinansiering av prosjektet er avklart.

Saken ble behandlet i et lukket møte, og ifølge sakspapirene Saltenposten har fått innsyn i, ble saken utsatt.

Støtte på utfordringer

Noen få dager senere, den 25. april i år, kunngjorde Beiarelva SA i en pressemelding at de hadde besluttet å stanse arbeidet med laksetrappene med umiddelbar virkning.

I pressemeldingen ble det fremhevet at prosjektet hadde møtt økonomiske utfordringer.

Blant forklaringene som ble gitt, pekte Beiarelva SA på følgende:

- Beiarn kommune hadde tidligere signalisert at de ville vurdere forskuttering av midler ved behov. Da behovet for kapital ble kjent, ble det hasteinnkalt til et møte mellom prosjektgruppen og kommunens ledelse.

Pekte på lovlighetskontroll

Beiarelva SA opplyste videre i pressemeldingen om at det under kommunestyremøtet 24.04 skal ha blitt lagt frem en utvidet lovlighetskontroll vedrørende forskuttering fra kommunen til Beiarelva SA, og at kommunestyret skal ha konkludert med at det ikke var juridisk grunnlag for å gjennomføre en slik forskuttering til prosjektet.

Kommunikasjonssjef Wigdis Korsvik hos Statsforvalteren i Nordland opplyser derimot at hun ikke finner noen dokumenter i deres arkiver som omhandler denne lovlighetskontrollen.

- Vi har sjekket og finner ingen sak hos oss om lovlighetskontroll på en slik sak i Beiarn kommune, skriver hun i en epost til Saltenposten 11. oktober 2024.

Denne lovlighetskontrollen kjenner heller ikke Nybakk og Kristoffersen til.

- Dette kan handle om forståelse for formelle begreper. Det som skjedde var at de tok kontakt med meg, men jeg påpekte at de har vedtekter som gjør at de ikke kan ta opp lån hos kommunen, forklarer Nybakk, og legger til at han ikke kjente til vedtektene godt nok da han formulerte sin innstilling i 2022.

Ba om endring av vedtekter

Noen måneder etter at Beiarelva SA gikk ut med pressemeldingen om umiddelbar stopp i arbeidet, behandlet rådmann Ole Petter Nybakk to søknader fra Beiarelva SA og fattet vedtak.

Den ene søknaden ble avslått, men rådmannen oppfordret styret i Beiarelva SA om å endre sine vedtekter slik at de kunne ta opp lån hos kommunen.

I den andre søknaden innvilget rådmannen 87.500 kroner fra kommunens næringsfond for skattejuridisk bistand i forbindelse med prosjektets finansiering.

Kan være problematisk

Sett i lys av Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet, kan det være problematisk at rådmannen og ordføreren, som begge har personlige interesser i Beiarelva, samtidig har hatt sentrale roller i tildelingen av midler og fremdriften av laksetrapp-prosjektet.

Fjordbo understreker at habilitet skal vurderes grundig, og at det er viktig å sikre tilliten til politikeres upartiskhet.

- Dersom en kommunepolitiker blir oppmerksom på noe som kan føre til inhabilitet, og saken skal avgjøres av for eksempel et kommunestyre, skal han eller hun gi beskjed om det. Hovedregelen er at det kollegiale organet i første omgang tar stilling til om vedkommende er inhabil, uten at han eller hun deltar, forklarer Fjordbo og legger videre til:

- Hvis noen er inhabil, skal om nødvendig en vara tre inn. Hvis det blir en særlig ulempe å få til dette, for eksempel fordi veldig mange er inhabile, kan det bli aktuelt å overføre saken til et overordnet organ.

- Passer på hverandre

Ordfører Kristoffersen og rådmann Nybakk mener de etter beste evne har forsøkt å gjøre det rette i laksetrapp-saken.

De peker på at det er habilitetsspørsmålet i denne saken er komplisert, siden så mange i Beiarn kommune er grunneiere og derfor tilknyttet Beiarelva SA. Ifølge Beiarelva.no er det snakk om mer enn 300 grunneiere

- Jeg skjønner at det er vår plikt å ta opp habilitetsspørsmålet, men vi er flinke til å passe på hverandre i Beiarn når det gjelder spørsmål om habilitet. Jeg vet at det ikke er noe man skal lene seg på, men det er vanskelig når så mange i kommunestyre og formannskap er grunneiere. Dette er noe vi har jobbet for over mange år, og kanskje burde spørsmålet kommet opp allerede hos den forrige ordføreren. Men vi har hele veien vært tverrpolitisk enige i denne saken, sier ordføreren.

- Trygt miljø for å adressere habilitet

Rådmannen på sin side mener Beiarn kommune har gode rutiner for habilitetsvurderinger.

- Vi har inntrykket av at Beiarn kommune generelt er flinke til å vurdere habilitet. Jeg føler meg også sikker på at alle kjenner seg trygge nok til å kunne ta dette opp dersom de hadde ønsket det, sier han og legger til at det hele veien har vært åpenbart at deres roller i saken ikke har vært til egen vinning.

- Vi har rett og slett ikke trodd at dette var et tema engang, det har vært åpenbart at vi jobber for laksen og samfunnet for øvrig, repliserer ordføreren.

I det kommende formannskapsmøtet onsdag 16. oktober vil temaet bli tatt opp, legger han til.

Mulige konsekvenser

Forvaltningsloven er tydelig på at habilitet er avgjørende for å sikre tillit til offentlige beslutninger, og brudd på disse reglene kan svekke tilliten til både politisk og administrativ ledelse i Beiarn kommune.

Fjordbo forklarer at dersom noen har vært inhabile i en sak som er avgjort av et kollegialt organ, så må det vurderes konkret hva konsekvensen skal være.

- Dersom det er en reell mulighet for at utfallet ville blitt noe annet uten at de inhabile deltok, er vedtaket som regel ugyldig. Men hvis avgjørelsen uansett hadde bred støtte blant de habile kommunepolitikerne, kan det tenkes at vedtaket likevel er gyldig.