Tommy er alltid på jakt etter blinkskudd i naturen

Tommy Pettersen fra Saltdal får oppmerksomhet for sine flotte naturbilder, og innrømmer glatt at det går mye tid til hobbyen.

- Det med naturfoto har kommet mer og mer, spesielt de siste 10-15 årene. Jeg har alltid vært glad i naturen, har fisket mye og vært på fjellturer. Nå har fiskestanga blitt byttet ut med kamera, sier han.

- Når jeg nå ikke spiller så mye fotball lenger så går en god del av fritiden til dette. Man har jo familie og barn og er blitt fotballtrener, så det begrenser seg litt selv. Men det blir noen turer i helgene og når man har en og annen fridag på jobb. Jeg tar de sjansene som byr seg, fortsetter Tommy.

Primært er det i nærområdet han knipser blinkskuddene.

- Det er så mye fint her at å reise vekk for å ta fine bilder er helt unødvendig. Jeg har nok for eksempel fotografert Solvågtinden fra alle mulige vinkler, ler hobbyfotografen.

Dyr er blitt mer og mer framtredende i bildene hans. Han beskriver det selv som nesten en mani. Men kan han huske da det virkelig gikk over fra landskap til levende vesener i siktet?

- Det var en kompis i Bodø som begynte å legge ut bilder og spurte om jeg ville være med og ta bilder av noen reveunger. Det gjorde jeg og så har det ballet på seg med mer og mer fotografering, bedre og bedre (og dyrere) utstyr. Det har tatt litt av. Jeg får heldigvis veldig god hjelp fra folk, blant annet tips om hvor man skal være for å se ulike dyr og fugler, forteller han.

Det fototekniske har han kontroll på, så det handler mye om å finne de riktige stedene og tidspunktene. Alt han kan om foto er selvlært.

Noen av de aller flotteste bildene er av ørn. Og det er en fugl som helst ikke vil la seg fotografere.

- Ørna er veldig sky, så der har jeg nå ei åtebu som jeg bruker. Jeg prøvde i flere år, men så snart jeg nærmet meg så forsvant den. Men i det siste har jeg vært der før ørna, og da har det blitt noen gode bilder. Jeg har stått opp midt på natta for å kunne være der og vente på den.

- Å stå opp 03.30 for å sikre meg de bildene er så helt klart verdt det. Jeg har sittet der i utallige timer uten å få bilder av annet enn ei kråke, men så har det blitt fullklaff noen ganger og det er artig, smiler han.

- Jeg må være helt stille. Vinduet er åpent og ørna hører den minste lyd. Når den hører klikket fra kameraet så forsvinner den, så man rekker som regel ikke mange bildene før det er over..

Noen turer kan ende med 1.000-1.500 bilder på minnekortet. Når han kommer hjem er det flere runder med sortering for å luke ut det som ikke er bra nok.

- Så er det beskjæring og slikt for å få det best mulig. Jeg prøver å endre minst mulig på farger og lys. Bildene skal helst være slik jeg selv så ting. I begynnelsen overdrev jeg litt med farger, men nå er det mindre av det. Det handler jo også om at man er blitt flinkere til å stille inn kameraet på forhånd. Jo mer rutinert man blir jo mindre etterarbeid bilr det, sier han.

Ørna er favoritten, men han setter også pris på andre han har møtt, som spurvehauk, rev, hønsehauk og ekorn.

- Ekornene fikk jeg tips om fra noen som hadde dem rundt hytta si på Saltfjellet. De er ikke så vare så de kan man sitte ganske nært. Det er nesten som om de vil bli tatt bilde av.

Det varierer litt med årstiden hvor mye tid han bruker i naturen.

- Det går mest fra våren og til nå på høsten. Så kommer mørketiden, og tidligere så dro jeg ut hver gang jeg så nordlyset, men det er flere år siden jeg tok nordlysbilder - med ett unntak nylig. Jeg har noen plasser på fjellet opp mot Evenesdal der det er både fine fjell og lite lysforurensning. Jeg liker å ta bilder på steder der ikke alle andre har vært.

Han får masse gode tilbakemeldinger og synes det er hyggelig.

- Folk sier jeg inspirerer dem til å gå på tur og det gir meg inspirasjon. Jeg prøver å gå der folk flest ikke går og jeg følger ikke stier, men finner mine egne veier. Det ligger stor verdi i annet enn toppturer. Det blir også litt trim og det er jo bare fint, sier mannen som ikke bruker begrepet naturfotograf om seg selv.

- Jeg kaller meg ikke fotograf. Det kan kanskje gå med hobbyfotograf, men kanskje fotoglad er det som passer best, sier han.

I perioder har han tatt bilder av folk også, og på jobben har han et fotostudio. Der har det blitt tatt litt bilder i forbindelse med bryllup, konfirmasjon og sånt, men han har lagt det litt bort.

I tillegg til bilder av dyr, fugler og natur er han på mange håndball- og fotballkamper i Saltdal. Da er kameraet ofte med.

- Det er artig å se tilbake på og man ser jo unger vokse opp gjennom nettopp disse bildene.

Han har en plass mellom 150 og 160.000 bilder lagret på fire harddisker.

- De stoler jeg på, i alle fall foreløpig, men jeg skal nok gjøre som folk oppfordrer meg til og i alle fall speile dem snart, slik at jeg har en backup.

- Hvor myemå man legge i fotoutstyr for å ha glede av å fotografere den nordnorske naturen?

- Jeg har aldri brukt telefon, men telefonene er blitt så bra nå at de ofte vil kunne fungere greit. Kanskje ikke til å ta bilder av ørn med, men for eksempel landskap. Da klarer man seg uten de store investeringene. Jeg begynte med veldig billig kamera og har oppjustert gradvis. Det utstyret jeg har nå er kommet gradvis de siste ti årene.

- Det handler mer om fotografen sitt blikk og kunnskap enn om optikken i kameraet. Det viktige er å være ute og ha øynene med seg. Noen turer har jeg gått mange ganger og de er aldri like. Det er forskjellig vær, forskjellig lys, ulike dyr. Det er veldig givende, og jeg setter stor pris på å være ute på jakt etter nye motiver, sier Tommy Pettersen.