Tok imot flere enn de ble bedt om

SØRFOLD: - Egentlig ble vi bare anmodet om å ta imot 15 flyktninger i 2022, men kommunestyret sa at vi kunne bosette 25, forklarer flyktningkoordinator Ermin Krehic i Sørfold kommune.

Alle flyktningene som kom i fjor er fra Ukraina, og det er både barn, voksne og eldre personer.

De første flyktningene kom til Sørfold i 2016 og 2017. De var fra Syria, og i dag bor 60 prosent av dem fortsatt her.

Trenger boliger

For 2023 har IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) anmodet Sørfold kommune om å bosette 30 flyktninger i år. Kommunestyret skal behandle en sak om det i starten av februar.

Før jul gikk kommunen ut og oppfordret private til å leie ut boliger som kommunene kunne tilby til flyktninger. Det var fordi de kommunale boligene var opptatt eller under oppussing.

- Det har vært litt trangt marked på det private boligmarkedet også, sier Krehic.

- Har dere nok boliger til å bosette flyktninger i år?

- Jeg opplever straumenværinger som utadvente og positive, og håper det blir plass til nye flyktninger. De som har husrom å leie ut til kommunen kan henvende seg til meg.

Bor i sentrum

Introduksjonsprogrammet, språkpraksis og arbeidspraksis foregår på Straumen. Derfor har flyktningene blitt bosatt der.

- Det hadde vært kjekt å bosette folk i Røsvik, men der er det ingen butikk, og de har ikke førerkort som gjelder i Norge. Det kan bli dyrt for dem om de må kjøpe bil, mener Krehic.

Dersom det hadde vært godt utviklet kollektivtransport i kommunen, kunne de bosatt flyktninger andre steder enn Straumen, men nå er det vanskelig.

Må styrkes

- Hvordan er kapasiteten når det gjelder andre tilbud for flyktningene?

- Hvis kommunestyret vedtar at det skal tas imot flere, så skal alle nødvendige områder styrkes. Det gjelder både barnehage, flyktningetjeneste og norskopplæring. Jeg håper at flest mulig finner fred og ro her i Straumen, som jeg anser som et utmerket sted for å oppdra ungene, mener Ermin Krehic.

- Hva slags tilbud har de nye flyktningene på fritiden?

- De bruker treningsrom på skolen, og så skal det være språkkafé på biblioteket. Når ungene har blitt litt flinkere til å snakke norsk, dekker kommunen en kontingent innenfor en fritidsaktivitet - for eksempel kulturskolen.