Timene flyr når damene møtes ved veven

Fire timer hver onsdag møtes en gjeng damer fast for å veve sammen. I Husflidslagets lokaler på Teletunet har de et eget rom som er fylt opp av vever. Jeg bare går opp knirke-trappa og følger de koselige veve-lydene for å finne dem. Bommer som slår og noen som prater.

Her holdes det på med ulike prosjekter og teknikker. Oddveig Amundsen (84) holder på med noe som heter rundveving.

- Det skal bli en veske av restegarn, sier hun. Oddveig vet ikke helt om hun liker fargesammensetningen, så hun tenker det skal være en veske for å oppbevare garn i.

- Nei, den veska må du jo få håndtak på og gå med i Gata, ler de andre damene.

Ingvild Sjödin forteller at damene er opptatt av å veve bruksting slik som duker, håndduker og matter. Prosjektet før jul var den tradisjonelle båtrya, som skulle holde fiskerne varme om vinteren.

Bortest i et hjørne sitter nestor Torbjørg Hamran og vever på en tykk matte som har store firkantede ruter i seg, på begge sider. Der er en ”herr og fru- matte” i dobbeltvev-teknikk. Det er derfor den blir så tykk. Her har det røket en tråd i renningen og Ragnhild Jaros er kommet til for å hjelpe og skjøte den. De to betegnes som eksperter innen faget.

- De to der er så rause og deler av sin kunnskap og hjelper oss andre, sier Gunn Hatling (69) som sitter og jobber med en løper i rosa og hvitt. - Ja, vi er bare lærlinger, ler Sjødin (67).

Damene er ikke fulltallig i dag, to kunne ikke komme. Gerd Pedersen, og så Maria Nordal som på arbeid.

På et bord på ”kafferommet” har damene tatt med og lagt fram forskjellige produkter som de har laget opp gjennom. Her er det mye fint, flotte møstre og farger. Og i ulike teknikker så klart. Mulighetene er mange med en en vev.

- Vi prøver oss på forskjellige teknikker,og det neste vi planlegger er å veve ullpledd, forteller Ingvild Sjödin. På en lapp har hun notert hvor mye garn de trenger og at det skal 860 tråder på plass i veven!

Hun viser også fram et ”gubbtäcke” som er et fantastisk detaljert mønster og farge. Et voldsomt arbeid som gjerne forteller en historie med sine ørsmå menneske- og dyrefigurer, blomster eller trær.

- Det ble brukt særlig på innlandet som dyne, og kan ha ulike tema. Juleevangeliet for eksempel.

Det er ni damer med i vev-gruppen, men det er plass til en til, lokker damene. De rullerer på vevene, og de fleste har vever hjemme også. Det kan ta flere dager å sette opp en vev, og det er mange tråder som skal tres og knytes. Ja, flere hunderede! Da må en være smidig og myk for å komme til under og over.

Jeg synes det ser komplisert ut og må spørre om hva de ulike delene på veven heter. Damene er tålmodig og peker på skaft og trøer. Antall skaft bestemmer hvor mange grupper av tråder som kan senkes og heves i forskjellige kombinasjoner. Dess flere skaft, dess mer komplisert mønster kan veves.

- Det er virkelig artig å sette opp en vev, forsikrer Ingvild Sjödin. Hun arvet en vev, og meldte seg på et vevkurs på Fauske i 2007. Etter det ble det flere. - Jeg hadde lyst å lære meg å veve, og den veven jeg arvet vevde jeg på til den ble utslitt, forteller hun.

Timene flyr når det veves, men det må også drikkes litt kaffe. En hjembakt og fristende gulrotkake kommer på bordet, og den smaker fortreffelig. Her er temaene som prates om mange, ikke bare veving. Eksempelvis brød bakt av speltmel. På veggen henger forøvrig bilder i fra da damene prøvde seg på samisk grenvev. En vev hvor en står og arbeider.

- Erdere optimister med tanke på vev-kunsten i framtiden?

- Ja, det er vi. Det er flere vev-grupper på Facebook, og i Sverige er de veldig flinke å promotere dette arbeidet. Kanskje er det fordi det er mange menn som vever der, og da har arbeidet større status, forteller damene. Mange husflidslag har ei vevegruppe. Damene pleier også årlig å ha skoleklasser på besøk. - Ungene er alltid veldig ivrige og interesserte.

Som med strikking så har interessen for veving gått i bølger. Sist de skulle gjennomføre kurs, var det ikke nok påmeldte til å sette i gang. Men de er åpen for å ta imot interesserte. - En må kanskje være ekstra interessert i håndarbeid. Det er en fordel, mener Hamran, som selv kom bort i faget veving på fylkeskolen og husmorskolen og ble interessert.

Vev-gruppe har det vært i årevis i Husflidslaget, og det var veving som var selve ryggraden i lagene ved oppstarten.

- Veving er også god hjernetrim, for det er mye telling og regning, forsikrer Sjödin.