Ferieplanene er å ikke ha så mange planer, men mange muligheter

Snart er det ferie - en hel uke...

Men etter enda en arbeidsuke, forhåpentlig til glede for dere lesere, er det klart for tre strake uten tidlig vekking, men med en vaktliste der den eneste plassen navnet mitt står er i kolonnen merket ”ferie”.

Ikke en eneste flybillett er bestilt, ikke ett hotellrom er booket.

Hæ? Men skal ikke alle til Syden nå som det ikke er pandemi lenger?

Åpenbart ikke. Jeg har i alle fall ikke tenkt verken meg eller oss ut av landet. I alle fall ikke med fly.

Vi bor såpass nært Sverige at dersom man går seg skikkelig bort på fjelltur kan man jo havne der utilsiktet, men det er det heller ikke planer om.

Årets ferie blir av det lokale slaget. Igjen, men denne gang langt mer selvvalgt enn de foregående årene.

En uke i Berlin, som jeg savner noe veldig, hadde ført til at noen måtte passe to hunder, den ene ikke fylt sju måneder engang. Det er uaktuelt.

Han skal nemlig oppleve sin aller første sommer og den har vi tenkt å både dele med han og fylle med opplevelser for både han og hans snart ti år gamle, men likevel nye venn.

Det skal gås turer langs stier i skog og mark, det skal kjøres båt og lekes i vann.

Det kan bli aktuelt å ligge i, eller kanskje helst utenfor et telt, og jeg har håp om at han skal stikke den nysgjerrige snuten sin borti en nyfanget, sprellende fjell-ørret. Aller helst uten at myggen plager oss for mye under den nordnorske sommersola.

Heldigvis er det mye man kan gjøre uten at sola må skinne og gradestokken vise 25 eller mer. Vi i husstanden er egentlig enige om at noe særlig over 20 grader passer oss dårlig, både to- og firbeinte.

Jeg kan ikke huske sist jeg var i Rago. Eller Steigen. Men jeg vil dit.

Sist jeg fisket i Saltstraumen vet jeg fordi et bilde på telefonen min forteller meg det. 4. august 2017.

I sommer skal seien i verdens sterkeste malstrøm få litt å bite i, men Bård ”Byfeskern” Larsen kan ta det helt med ro. Jeg skal ikke dra opp mer enn det skal spises.

Hjemme er et vell av planter på vei ut fra drivhuset inne og ut på terrasse eller i hage.

Som førstårsbruker av drivhus er jeg forberedt på prøving og feiling, men noe må det da gå an å få gjort om til noe man kan spise? Det gleder jeg meg også til.

Det høres ut som om dette blir veldig mye, nesten travelt.

Heldigvis er det ikke slike ting som må gjøres, bare en lang liste over ting som kan fylle de ulike feriedagene. Planene er altså både klare og ikke klare.

Ferien synes jeg skal få handle om å fylle dagene med innhold som gjør godt.

Det kan være helt greit å trosse regnet og være ute, men en god bok i sofakroken er også ferie.

Som beboer i Indre Salten er det utrolig mye fint som er nært. Man trenger strengt tatt ikke engang ha ferie for å oppleve mange av disse tingene.

Å være flink til å ha litt ferie uten å ha ferie er en egenskap jeg er glad jeg har. Det kan komme utrolig mye godt ut av fem timer en torsdagskveld også.

Likevel, jeg er glad ferien ikke er så langt unna, og lover å bruke den godt. Det håper jeg du også får til når det blir din tur å slå av vekkerklokka for en stund.