Et matnyttig og lokalt tilbud!

Sist lørdag hadde Saltenposten en artikkel om Matsentralen på Fauske. Dette er et godt tilbud som vi gjerne kan bruke litt mer spalteplass på og framsnakke.

For mange av oss fauskeværinger har egentlig ikke skjønt hvordan ordningen har fungert, da beliggenheten under prøvedriften har vært nærmest på bakrommet i ”Huset i Svingen”.

Nå ligger ”butikken” godt synlig med én gang du kommer inn i bruktbutikken. Og det er nå den skal drives på ordentlig og videre-

utvikles.

Det er en vinn-vinn-situasjonen. Butikkene slipper å kaste brød og annet som nærmer seg utgangsdato, og Matsentralen kan gi folk arbeidstrening og språktrening. Samt selge mat til en rimelig penge til miljøbevisste kunder. Eller kunder med slank lommebok.

Riktignok har flere og flere butikker selv blitt flinke til å selge unna varer til sterkt reduserte priser når de nærmer seg ”best før”. Men Matsentralen tok likevel inn mellom 40 og 50 tonn mat i fjor, og det betyr at den har sin misjon.

Særlig brødmat er det mye av som kommer inn daglig. En av butikksjefene vi snakket med på innsamlingsrunden vi var med på morgenkvisten, sa at gårdagens brød er ikke noe kundene vil ha. Folk forventer rykende ferske brød.

Men selv dette blir ikke kastet på Mat-

sentralen.

- Vi har bønder som overtar det som ikke blir solgt, kunne prosjektleder Mona Myhre Pedersen fortelle.

Heldigvis er det stor oppmerksomhet på at vi må redusere matsvinnet og rett og slett kaste mindre mat.

Jeg ergrer meg hver gang jeg må kaste reste-

mat fra kjøleskapet.

Det er på en måte en slags innkapslet skam jeg har arvet fra mine foreldre - og ikke minst mine besteforeldre.

Klarte jeg ikke å spise opp middagen min, så tok pappa restene og var tydelig litt irritert over at jeg hadde forsynt meg med for mye mat på tallerkenen.

Hver gang jeg har tømt en pakke meierismør så tenker jeg på min bestemor. For aldri har jeg sett noen som har klart å skrape reint smørpapiret så det nærmest kunne vært brukt på nytt.

Der skulle intet gå til spille!

Det er horrible tall der ute over hvor mye mat som kastes både fra heimen og i de videre ledd. Og det er ufattelig å tro at en tredjedel av maten som produseres i verden ikke kommer på bordet i det hele tatt.

Trøsten er at Norge er et foregangsland når det gjelder å jobbe med å redusere mat-

svinnet. Det er gjort mye på å kartlegge hvor mye som kastes, hva som kastes og hvorfor. Målet er å halvere matsvinnet innen 2030. Dette er også et mål hos FN.

”Fra 2015 til 2017 ble matsvinnet i daglig-

varehandelen, grossistleddet og matindu-

strien (ekskludert fiskeriindustrien) redusert med 22.000 tonn. Det tilsvarer en reduksjon på 4,8 kilo per innbygger, eller 13 prosent. Dette kommer i tillegg til reduksjonen på 14 prosent som bransjen oppnådde mellom 2010 og 2015 i ForMat-prosjektet”.

Dette er tall hentet fra Norsk tidskrift for ernæring.

Det florerer av tips for oss vanlige forbrukere også om hvordan vi kan gjøre vårt for å redusere matsvinnet. Og det er oss småbarns-

foreldre som kaster mest mat, viser kart-

legginger.

Alt fra å rydde ofte i kjøleskapet, til å skrive handlelister, planlegge ukesmenyer på søndager, ikke ta handlerunden når du er sulten og så videre, er blant rådene som gis.

”Det er ikke morsomt å spise sin mat, når den ligger i pakke og ikke på fat”. Med ”Matpakkevisa” i hodet mitt så tar jeg lunsj og utsetter å tenke på hva vi skal ha til middag.