Superhelt Ludvig (2) fikk nettbrett i gave

SØRFOLD: - Vi visste at Ludvig har mange supportere der ute som gjerne vil hjelpe til og støtte han. Derfor tenkte vi dette kunne være en mulighet, slik at flere kan gi Ludvig en bursdagsgave han kommer til å sette utrolig stor pris på det neste året med behandling.

Det forteller mamma til Ludvig, Emilie Solvang Kristoffersen, til Saltenposten.

Tøff start

Få har hatt en tøffere start på livet enn Ludvig Solvang Kristoffersen. Allerede i sitt første leveår fikk han og familien kjenne på store opp og nedturer, da Ludvig ble diagnostisert med leukemi kun fem måneder gammel.

- Det var ei tøff omstilling for hele familien. Men det har gått greit, vi har omstilt oss ganske kjapt vil jeg si, fortsetter mamma.

Leukemi er en krefttype som arter seg sånn at de hvite blodcellene deler seg unormalt, og fortrenger blodplater og de øvrige bestanddelene i hele blodet.

Storesøstre

Ludvig sine to søstre, Leah Mathilde (6) og Angelica (13), har også tatt det hele veldig bra. Men det har vært tøft å tilbringe så mye tid, bursdager og andre merkedager, på sykehus.

- Vi var tidlig enig om at de får takle dette på sin måte. Ingen spørsmål er for dumme, de kan mene det de vil om alt og være seg selv, forklarer mamma Emilie.

Familien har vært nødt til å gjøre store endinger i hverdagen sin, etter lillebror ble syk. For den lille gutten har det blitt mye venting og lange dager, mens han har vært koblet opp til pumpe for å få medisin eller har måttet faste i forbindelse med undersøkelser.

Gode prognoser

Ludvig har vært uten kreftceller siden november 2021, så det er gode prognoser. Totalt må han igjennom 2,5 år med behandling. Det er standard for den typen leukemi han har, uansett hvordan personen responderer på medisinen, for å være sikker på at ikke kreften kommer tilbake. Ludvig har omtrent ett år igjen av behandlingen.

- Derfor er det så positivt at det var så mange som tok kontakt med oss og sa at de gjerne ville hjelpe sønnen vår. Aller helst skulle vi jo hatt noen til å stikke innom her, vaske huset eller fylle fryseren vår med hjemmelaget mat, men akkurat det er ikke så lett å få til i praksis.

Noe å se på

Derfor fant familien en annen løsning for alle de som har lyst til å hjelpe familien og den lille superhelten.

- Vi fant ut at det Ludvig kunne ha mest og best bruk for var et nettbrett som han kan se Sauen Shaun og Peppa Gris på når det er mye venting eller han trenger å få tankene på noe annet, forteller mamma Emilie.

Spleis

Familien startet en Spleis. Og ganske snart hadde de nok penger til å skaffe Ludvig et nettbrett. Og vel så det.

- Det tok jo av - det tok jo fryktelig av. Så da fant vi ut at vi og Ludvig også vil gi en gave til barneavdelinga hvor vi har tilbragt så mye tid. De trenger en tørketrommel som de barna som blir innlagt og blir værende over tid, kan ha nytte av. Og så vil vi gi en gave til sykehusklovnene som har vært utrolig viktig for oss når vi har vært på sykehuset, forklarer mamma Emilie.

Og ikke nok med det. En dag i januar opplevde familien en ny opptur.

Til odel og eie

En tidligere kollega av pappa Arne, Thomas A. Thomassen som nå jobber for RECO Bygg og Skadeteknikk i Bodø, tok kontakt. Han sa at de også ville hjelpe til så Ludvig får en litt bedre hverdag det neste året med behandling.

- Ja, det var veldig koselig. De bruker nettbrett i jobben og hadde noen brett til overs. Så da tok han kontakt og ville gi Ludvig et nettbrett til odel og eie, forteller pappa Arne.

Skal hjelpe

Pengene som nå ikke går til noen av de gode formålene som familien har valgt seg ut, skal settes på sparekonto til den lille gutten.

- Dessverre er denne typen sykdom og intensiv behandling forbundet med risiko for seinskader. Det kjennes bra at vi kan spare litt penger, slik at Ludvig har en buffer når han blir eldre og kanskje opplever utfordringer som følge av sykdommen, som rammet han nå mens han er liten.

Takknemlig

- Vi er veldig takknemlig for alle som har stilt opp og bidrar til å gjøre tilværelsen til vår Ludvig litt bedre. Nå gleder vi oss til å gi et bidrag videre, avslutter pappa Arne og mamma Emilie.