Store forskjeller i lakseelver

INDRE SALTEN: Noen vassdrag har store underskudd på gytelaks, mens andre har godt med laks. Dette går fram av en rapport Statsforvalteren har mottatt fra “Skandinavisk naturovervåking“.

Ti ganger så mye

Ifølge en pressemelding fra Statsforvalteren i Nordland er det slik at de beste elvene kan produsere mer enn ti ganger så mye som de dårligste elvene per arealenhet, fordi de har gode skjulmuligheter for yngelen, gunstig temperatur og god tilgang på næringsdyr.

- Gytebestandsmålet er beregnet ut fra dette. det vil si det er beregnet hvor mange kilo holaks den enkelte elv trenger i gytebestanden for å dekke behovet for rogn. Behovet bestemmes av hvor mye yngel det er plass til ut fra produksjonsforholdene i den enkelte elva, skriver Statsforvalteren.

Behøver ikke bety god bestand

Det er positivt at det er brukbart med gytelaks i mange vassdrag.

- Det betyr ikke at vassdragene har gode bestander av laks. Etter kvalitetsnormen for villaks skal en god laksebestand både oppnå gytebestandsmålet, ha et normalt høstbart overskudd og være lite genetisk påvirka av rømt oppdrettslaks, skriver Statsforvalteren og fortsetter:

- Det er få laksebestander i Nordland som har et normalt høstbart overskudd, og det er mange laksebestander som har en dårlig genetikk. Av den grunn har vi dessverre få laksebestander her som er av god kvalitet.

God oversikt

- Gjennom tellinger av gytefisk med bruk av dykkere i mange vassdrag og gjennom videoregistrering av fiskeoppgangen i noen vassdrag, har vi samlet en ganske god oversikt over statusen til gytebestandene av laks i ca. 30 av vassdragene i Nordland, opplyser Statsforvalteren videre.

Totaltfinnes det omkring 100 vassdrag med bestander av laks i fylket. God kunnskap om gytebestandene brukes aktivt for å sikre et forsvarlig fiske på bestander som har et høstbart overskudd.

- Ved underskudd på gytefisk er det ikke forsvarlig å åpne for noe fiske, noe som er tilfelle for mange av vassdragene i Nordland.

Oversikt

Nedenfor er en oversikt over vassdrag hvor innhenta kunnskap gir grunnlag for å vurdere om gytebestandene av laks er henholdsvis gode, middels eller svake, og om det i 2023 blir åpnet for noe fiske av laks (f) eller ikke (i).

Gode gytebestander:

Roksdalsvassdraget i Andøy (f), Drevja i Vefsn (f), Varpavassdraget i Hamarøy (f),Flostrandvassdraget i Rana (i), Elvegårdselva i Narvik (f), Futelva i Bodø (f), Lakselva i Bodø (f), Beiarelva i Beiarn (f), Valneselva i Bodø (f), Reipåvassdraget i Meløy (f), Spildravassdraget i Meløy (f), Leirelva i Leirfjord (f) og Åelva/Åbjøra i Bindal (f).

Middels gytebestander:

Forsåvassdraget i Narvik (f),Fjærevassdraget i Bodø (f), Forfjordelva i Andøy (i), Sneiselvvassdraget i Lødingen (f), Skjoma i Narvik (i), Bonnåga i Sørfold (i), Lakselva i Fauske (f), Ranaelva i Rana (f), Ranelva i Leirfjord (f) og Vefsna i Vefsn (f).

Svake gytebestander:

Heggedalselva i Lødingen (i), Kobbelvvassdraget i Sørfold (f – laksebestand er utrydda), Laksåga i Sørfold (i), Saltdalsvassdraget i Saltdal (i), Røssåga i Hemnes (i), Storelva i Brønnøy (i) og Bogelva i Bindal (i).

Hva truer laksen?

Vitenskapelig råd for lakseforvaltning sammenstiller viktig kunnskap om laks og sjøørret i Norge, og publiserer årlige statusrapporter med vurderinger av trusselfaktorer.

- Rømt laks og lakselus er fortsatt vurdert som de viktigste trusselfaktorene for laksen, opplyser Statsforvalteren.

- Pågående overvåking i Nordland tyder på at andel rømt laks har blitt markert redusert de seinere år, og det er positivt. I sørlige deler av fylket ser det dessverre ut til å være et økende problem med lakselus.

- Vi er spesielt bekymret for at lusa gir høy dødelighet av sjøørret. For å sikre bedre kunnskap om dette burde vi fått på plass et utvalg av vassdrag med langsiktig bestandsovervåking ved bruk av videoregistreringer. Det har vist seg vanskelig, men enkelte oppdrettere har bidratt på en god måte med finansieringen.