Stillas-gåten er løst

FAUSKE: Det var det da også.

På nett torsdag kveld og i papiravisa lørdag omtalte Saltenposten den mystiske gåten som hadde gitt Cato Haugsdal hodebry. Store mengder elementer til stillas hadde forsvunnet fra lagringsplassen på Finneid.

Varde-misforståelse

Rundt 100 kvadratmeter stillas til en estimert verdi av 50.000 kroner var borte. Stillaset eies av Miljørent Nord AS, der Haugsdal jobber som vaktmester.

52-åringen tok Facebook i bruk for å etterlyse stillas-materialene. Der ga han uttrykk for at han håpet det hele dreide seg om en misforståelse knyttet til hvem som er eier av stillaset. Siden dette var lagret på en tomt der konkurs-rammede Varde-gruppen tidligere hadde lager, gikk mistanken til at noen kan ha trodd stillaset var Varde-gruppens eiendom.

Fikk rett

Det tok ikke lang tid fra Saltenposten publiserte saken til en lettere slukøret person tok kontakt med Haugsdal direkte.

- Jeg ble oppringt fredag, og det av en kar som regelrett la seg veldig langflat og beklaget situasjonen. Han forklarte at han hadde kjøpt dette stillaset i god tro. Så jeg hadde helt rett i gjetningen og håpet om at dette ikke handlet om tyveri, sier en lettet Haugsdal.

Ikke kjøpers skyld

Vedkommende som kjøpte stillaset trodde altså at han handlet med den rettmessige eieren, til tross for at stillas-elementene var godt merket med "haugsdal drift", bedriften Cato Haugsdal drev før den ble kjøpt opp av Miljørent Nord AS.

- Kjøperen var ordentlig lei seg og beklaget det hele veldig. Da måtte jo jeg si at han i og for seg ikke hadde gjort noe galt. Han hadde ingen grunn til å tro annet enn at selgeren hadde rett til å selge ham stillas-elementene, sier Haugsdal.

Fornøyd med løsning

Stillas-jegeren kan ta helga vel vitende om at gåten er løst. Det synes han er veldig bra.

- Verdier for 50.000 kroner hadde vært kjipt å miste sånn helt uten videre. Og så har vi jo stadig bruk for dette stillaset i virksomheten vår så jeg må si jeg er bra fornøyd med at det hele løste seg på en grei måte. Ekstra fint var det å slippe å koble inn politiet i saken. Det viste seg jo å være helt unødvendig. Heldigvis, konstaterer Haugsdal.