Stig og familien har minimale strømregninger

Huset på 160 kvadratmeter ligger bakerst i et nyere boligfelt. Det er i utgangspunktet et helt ordinært svensk kataloghus, men med noen modifikasjoner. Her har familien på fire minimale strømregninger, selv i de dyreste vintermånedene. Forbruket i desember var på 1187 kWh.

Huset har kun ett lite vindu mot nord og mange mot sør. Ellers har boligen litt tykkere isolasjon enn andre ferdighus. Fra kjøkkenet går en dør rett ut i vinterhagen, som fungerer som en utvidet tropisk stue vår, sommer og høst.

Industridesigneren Stig Skjelvik hadde mange tanker om husprosjektet før han og samboeren flyttet inn med sine to døtre i 2014.

Vedovn med vannkappe

– Enhver som har reist litt, vet at ingen fyrer med strøm i EU. De bruker gass. Det er unfair at vi nå konkurrerer på pris med tyskere som kun bruker strøm til belysning. Folk sitter igjen her i til lands med ved som det eneste alternativet, sier en engasjert Skjelvik.

Han mener at dagens strømsituasjon har ligget i kortene i mange år, og viser til utenlandskablene og Norges funksjon som Europas grønne batteri. Ifølge Skjelvik bidro denne forståelsen til at han satset på en lavenergibolig allerede for åtte år siden.

– Da vi skulle bygge hus, ønsket vi å bli så uavhengige av kraftmarkedet som mulig. Siden vi bor i et skogrikt område, var ved en åpenbar ressurs. Løsningen ble vedovn med vannkappe, forklarer han.

Ovnen avgir varme som en vanlig vedovn, men varmer samtidig opp vannet.

– Vannet kan du gjøre to ting med. Du kan pumpe det til radiatorer eller gulvvarme. Og du kan pumpe det til en stor varmtvannstank. Slik kan varmen fra veden brukes i løpet av døgnet, forklarer han.

Ovn med vannkappe er ikke dyrere enn en god peisovn

– I vårt tilfelle går vannet til gulvet og varmtvannstanken. Vi dusjer med andre ord i vann som er varmet opp av ved. I tillegg har vi solfangere som begynner å varme i slutten av februar, og da er vi ikke lenger avhengige av å fyre hele tida, forteller han.

I hele sommerhalvåret går varmen fra solfangerne til bruksvann og vannbåren gulvvarme.

– Når det er veldig kaldt midtvinters, hiver vi jevnlig i en vedkubbe så vi holder det gående. I mildvær holder det at vi fyrer to ganger om dagen. Vi fyrer hovedsakelig om kvelden når vi har tid, legger han til.

Øyeåpner

Varmtvannstanken på 700 liter er så stor at den holder i 24 timer. Fyrer de dagen før, har de nok varmtvann til å dusje dagen etter.

– Men det har vært en øyeåpner for oss at hvis alle fire i huset tar en dusj, så har vi ikke alltid nok varmtvann til å holde huset varmt. Det går ganske mye varme til å varme opp varmtvannstanken, påpeker han.

De har en elektrisk kolbe på tanken som kan slå inn når det blir for kaldt, men som er skrudd av når prisene veldig høye. Det hender den står på et par timer om natta når strømmen er på sitt billigste.

Av og til har de likevel opplevd at det er tomt for varmtvann om morgenen. Som en nødløsning har samboeren varmet vann i vannkokeren og tatt den med seg inn i dusjen.

– Vi sparer. Jeg er streng på dusjinga til jentene. De må ta det med ro. Jeg spør dem ofte om de virkelig trenger å dusje i dag. Man må ikke dusje hver dag, sier tobarnsfaren.

– Men vi sitter ikke og fryser, legger han til.

Rimelig gasskomfyr

Familien følger med på strømforbruket sitt via en app.

– Vi skrudde av den elektriske kolben på varmtvannet helt i en periode. Målet var å forstå hva vi bruker strøm på. Da la vi merke til at komfyren var veldig dyr i drift. Av og til koster det nesten mer å steke frossenpizzaen enn å kjøpe den, påpeker han.

At komfyren trekker mye strøm, har mange nordmenn oppdaget.

– Med den nye tariffordningen straffes du når du bruker strøm på de dyreste tidspunktene, rundt middagstider for eksempel. Bare å lage en toast i komfyren bruker utrolig mye energi, understreker Skjelvik.

For han og familien har løsningen blitt å løsrive seg helt fra problemstillingen.

– Vi hadde gasskoketopp fra før, fordi det er en fin måte å lage mat på. I høst skaffet vi oss en rimelig hyttegasskomfyr, og så med en gang at strømforbruket gikk ned.

Med gasskomfyren flatet faktisk forbruket til familien helt ut.

– Det vi bruker strøm på, er lys, TV, elektronikk, kjøleskap og fryser. Fordelen med en gassovn er at den varmer med en gang, og dermed har man spart mye energi i seg selv, sier han.

Skjelvik påpeker at propanmarkedet i Norge ikke er særlig påvirket av energikrisen.

– Det er først og fremst et fritidsmarked, og det finnes egen norsk produksjon av propangass på flaske. De økte gassprisene har gitt et lite utslag på propanprisen, men ikke mye, forsikrer han.

At vedprisene øker, er derimot en bekymring.

– Norge er praktisk talt tomt for ved. I papirindustrien river de seg i håret, for de får jo ikke tak i bjørk. Alt går til ved, sier Skjelvik.

Varme fra gulvet

Boligeiere som har anledning til å gjøre langsiktige investeringer, kan også satse på grunnvarmepumpe.

– Det er en smart oppvarmingskilde, sier Skjelvik.

Generelt anbefaler han å plassere varmen under føttene, dersom man har råd til investeringen.

– Gulvet er den beste plassen å putte varmen. Det kan du gjøre på et hus som ikke har betongsåle også. Å ettermontere vannbåren gulvvarme kan gjøres ved å bygge opp høyden på gulvet med 3–4 cm. Ellers er gamle radiatorer også veldig smart og billig. Det er mindre omfattende å koble slike til vedovnen din enn å legge et nytt gulv, råder han.