- Det er viktig med rom for å dagdrømme uten mål og mening

Å stå for en viktig oppdagelse er vel noe de fleste av oss skulle ønske at vi kunne ha på merittlista, og kanskje «brife» med når vi mingler blant folk vi ikke kjenner på fest. Ha noe annet å snakke om enn været og korona, liksom.

Hva skulle du gjerne ha vært oppfinner av? Det er for øvrig ett av spørsmålene vi stiller nå og da i lørdagsportrettet i denne avisa. Og siden jeg alltid er spørsmålsstilleren, får jeg ikke mulighet til å svare på det selv.

Men jeg har tenkt litt på det. Jeg tror jeg gjerne skulle vært oppfinner av en vaksine eller medisin mot kreft.

Eller kanskje radioen. Tenk bare, så rart det måtte ha vært da man fant ut at man kunne snakke sammen selv om man befant seg flere mil unna hverandre. Det måtte ha føltes uvirkelig.

Da jeg var lita, hadde vi en Tandberg-radio som tok inn kanaler fra hele verden. Og høyttaleren var en sånn stor kasse i tre. Jeg kan huske at jeg som treåring tok meg i å lure på om det var noen inne i kassen, og at de kom nærmere hver gang jeg skrudde på volumknappen, fordi jeg da strammet en slags tråd de var festet i.

Blant andre viktige oppfinnelser, som må ha hatt høy gispefaktor, er lyset. Fra de som tente den første flammen, til de som veldig mange år seinere kunne tenne elektrisk lys, eller lyspæra om du vil. Den var det Thomas Edison som fant opp først på 1800-tallet.

Blant de litt mindre, men samtidig svært så nyttige oppfinnelsene for vår hverdag er fyrstikkene, ostehøvelen og refleksen. Og brillene, så klart.
For ikke å nevne fjernkontrollen og myke puter.

De rareste oppfinnelsene, som dukker opp ved et søk på google og som nok verden kunne klart seg fint uten, er slipset som egentlig er ei drikkeflaske, strømpebuksa med legghår, kaffekopper for venstrehendte og ei truse med belte.

Felles for mange vitenskapelige gjennombrudd er at de skjer ved en tilfeldighet. Slik som røntgenapparatet. Den tyske fysikeren Wilhelm Conrad Røntgen så en merkelig glød på en skjerm som tidligere hadde blitt behandlet med kjemikalier.

Andre viktige oppdagelser har skjedd på grunn av et uhell.

For eksempel fyrverkeriet. For to tusen år siden blandet en kinesisk kokk svovel, saltpeter og kull over en brann. Han fikk seg litt av et sjokk, for å si det mildt.

Til og med pacemakeren ble oppdaget ved en feil under en hjerteoperasjon, da det viste seg at et elektrisk apparat kunne etterligne hjerteslagene.

Men det er også målrettet forskning som ender opp i avgjørende og livsviktige resultater. Både innenfor medisin og klimaforskning. Ikke minst dukker det stadig opp oppfinnelser som bedrer sikkerhet og som redder liv daglig.

Planlagt eller ikke - en felles faktor for alle gode ideer som dukker opp i en menneskehjerne, er kreativitet. For at kreativiteten skal oppstå, må hjernen få spillerom.

Og det er altså ikke forskjell på "vitenskapelig" kreativitet og annen kreativitet.

- En forsker må selvfølgelig kunne faget, men store gjennombrudd er også avhengig av at hjernen får tid til å dagdrømme uten mål og mening, uttaler forskningsformidler Eivind Torgersen på nettstedet Forskning.no.

Dermed kan vi ikke regne med at all aktivitet skal være inntektsbringende og at alle samtaler på jobb skal være nyttige. Kreativitet handler nemlig om evnen til å tenke utenfor boksen og å tenke ukonvensjonelt.

Kreativitet står bak alle de ideene som har revolusjonert verden. Derfor kan vi godt gjøre mer som barna, leke mer og dagdrømme mer. Og som Albert Einsten sa det;

Kreativitet er intelligens som har det gøy.