Slik spår de vinterværet

Med skyhøye strømpriser er vinterværet mer spennende enn noensinne. Er tiden inne for å komme med noen prognoser, for ikke å si spådommer? Vi har konsultert to værprofeter plassert på hver sint kant av landet, en meteorolog og en klimaforsker.

– Jeg hadde ikke trodd det skulle komme så mye regn som det gjorde nylig. Men jeg spådde en tørr sommer, og det har ikke vært en så tørr sommer på 25 år, åpner værprofeten Svein Sparby (76).

Han spår været ved hjelp av bjørkekvisten sin, som han snakker med daglig og kan spørre om hva som helst. I tillegg studerer han ulike tegn på faste merkedager.

Tradisjon

Å observere været og tegn i naturen har folk gjort siden tidenes morgen. Ved å se hvordan sola, månen, fugler og dyr oppførte seg, skaffet folk seg erfaringer og innsikt.

– Ta noe slikt som rognebæra. I år med mye rognebær blir det lite snø før jul. For det har seg slik at rognebærtrær ikke bærer tung byrde to ganger samme år. I år er det bare ei og anna buske som har rognebær her, sier Sparby, som observerer værtegnene i sitt eget område.

Åtte dager fram

Statsmeteorolog Siri Wiberg tar ikke rognebærvarselet for helt god fisk. Hun nøyer seg med å varsle været åtte dager fram i tid.

– Ofte er usikkerheten de siste dagene i dette varselet ganske stor, litt avhengig av værsituasjon og tid på året, forklarer hun.

Grunnen til at meteorologer ikke alltid er helt enige om hvordan været blir, er at de bruker flere ulike værvarslingsmodeller og store regnemaskiner.

– Vi har tilgang på flere forskjellige modeller. Noen stoler mer på én modell, og noen stoler mer på en annen. I tillegg vil også personlig tolkning og erfaring spille inn, forteller Wiberg.

Startet med å ta ut vann

Sparby stoler på bjørkekvisten, som han startet å konferere med da han drev som entreprenør og gjorde gravearbeider i forbindelse med brønner, kloakkanlegg og tomter.

– Jeg kjente en som fant vann med kvist og fikk lyst til å prøve selv, forteller Sparby, som ifølge seg selv har hatt mye rett i sine spådommer.

Han kan spørre kvisten om hva som helst, men det må være et ja- eller nei-spørsmål. Er svaret «ja», bøyer den seg nedover, mens den forholder seg rolig ved et nei. Spåkvisten blir stadig utslitt og må fornyes, og da er det bjørk som er best.

– De fleste sier til meg at dette bare er tullprat. Dette gjør du med nevene, sier de. Men jeg gjør ingenting. Blir det noe mer regn i dag? Det blir mer regn i dag. Blir det regn i morra? Det blir regn i dag og i morra, konstaterer han ved hjelp av svarene fra kvisten.

Skal vi tro Sparby og spåkvisten hans, kan det se ut som om snøen kommer tidlig til Østlandet i år, i slutten av oktober. Kuldegrader blir det også god tid før jul, faktisk ned mot minus 20, melder bjørkekvisten.

Ser tegn i naturen

En annen værprofet, Asbjørn Simensen (75) i Alta, har i de siste 25 årene sett på tegn i naturen og på månen for å spå været.

Da vi snakker med ham i september, kan han spesifikt fortelle at det blir minusgrader og snø i Alta-området i oktober. Så følger en periode fra 25. oktober mot 8. november da det vil være mildt og tørt. Desember får østlig vind, blir kjølig med litt nedbør.

Simensen legger sammen mange tegn i løpet av året for å spå været.

– Det var helt tilfeldig at jeg begynte å legge merke til ting. Et sikkert tegn er at vi får en sein vår om løvet henger på trærne fram mot jul, mener han.

Værprofeter som Sparby og Simensen har ingen støtte i vitenskapelige kretser for sine langtidsspådommer, men ifølge Meteorologisk institutt finnes det flere folkelige værtegn som er egnet til å spå været på kort sikt.

Dårlig nytt?

Florence Rabier, direktør ved Europeisk senter for mellomlange værprognoser (ECMWF), opplyste nylig til Financial Times at november og desember trolig vil bli relativt kalde måneder i Europa i år, med lite regn og vind. Om varselet slår til, er det dårlig nytt for strømprisens del.

Men hva med resten av vinteren? Ifølge Erik Kolstad, klimaforsker ved NORCE og Bjerknessenteret, er det ikke bare-bare å komme med langtidsvarsler om været selv med vitenskapelige metoder.

Han påpeker at det generelt er lav treffsikkerhet for varslene som gis i overgangene mellom årstider, for eksempel mellom høst og vinter i november/desember.

– En av årsakene er at den polare virvelen med kraftig vind høyt oppe i stratosfæren vanligvis ikke får satt seg ordentlig før i desember/januar. Styrken på vinden der oppe er enormt viktig for vårt vintervær, sier han.

I fjor vinter var virvelen sterk gjennom nesten hele vinteren, og det førte til milde forhold, ettersom lavtrykksaktiviteten vanligvis er stor når virvelen er sterk, forklarer han. I forfjor var derimot vinteren kald:

– Vinteren 2020–21 brøt virvelen sammen tidlig i januar, noe som førte til en bråstopp i lavtrykksaktiviteten og en kald vinter. Og året før igjen var virvelen sterk og vinteren mild, oppsummerer Kolstad.

Basert på variasjonen de siste tre årene skulle man kanskje tro at annenhver vinter er mild, men slik er det ikke, fastslår klimaforskeren.

– For eksempel ble den kaldeste vinteren vi har hatt på mange tiår i Sør-Norge, vinteren 2009-2010, etterfulgt av en ny kald vinter. Før vi vet noe mer om hvordan virvelen utvikler seg, er det etter min mening for tidlig å si noe om hvordan vinteren kommer til å bli.