Slik møter legen de smittede

FAUSKE: - Vi har ingen nye smittetilfeller på tre dager selv om vi har testet veldig mange. Det tar jeg som en bekreftelse på at vi har god kontroll og at det er gjort en god jobb, sier Gregory Hautois.

Vi møter han i Moveien som er blitt kommunens operasjonssentral for håndtering av korona-pandemien. Det er her telefonen blir tatt når Fauskefolk ringer koronatelefonen, og det er her beredskapsgruppa sitter samlet for å koordinere innsatsen.

Det er også hit de som er enten mistenkt smittet, sannsynligvis smittet eller smittet sendes om de har behov for å bli undersøkt av lege.

Mye utstyr

- Her får vi inn pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon og som trenger behandling, samt en del av de som det haster å få testet med tanke på jobben de har, sier Nils Veraas.

Han er luftveislege og jobber i fullt smittevernutstyr når han møter pasienter.

- Det er en litt ensom jobb bak alt utstyret siden man ikke får kommunisert med smil eller annet kroppsspråk, sier Veraas.

Han merker godt på pasientene at de ikke er vant til at legen både har munnbind, visir og blå smitteverndrakt.

- Det oppleves nok som litt skummelt, jeg merker at mange er litt skeptisk. Det er barn i fem til sjuårsalderen som syns det er verst. Bekledningen gjør nok at de forstår at dette er alvorlig, sier Veraas.

Hukommelse

Han undersøker pasientene i et rom med egen inngang til bygget, men tar med seg tester og noterer ned alle opplysningene i et rom på andre siden av den lange gangen som deler bygget.

- Ingenting skriftlig skal ut herfra med tanke på smittefare. Vi må huske alt som skal noteres og registreres, så vi har fått trent korttidshukommelsen vår, sier Veraas.

Veraas og Hautois er kommunens to leger dedikert til å jobbe med å begrense korona-pandemien på

Fauske, og det er de to som leder smittesporingsarbeidet. Luftveislegen har hatt travle dager.

- Normalt tar jeg imot 10 til 15 pasienter om dagen, men hvis vi inkluderer de som kun skulle testes, har jeg vært oppe i 24 pasienter på en dag, sier Veraas.

Nedvasking

Ved også å ta inn pasienter med symptomer på luftveisinfeksjon uten kjent nærkontakt, forsøker de å skjerme legekontorene for smitte. Totalt har Veraas hatt 84 personer inne denne uka, fordelt på alle aldersgrupper.

- Jeg ønsker ikke å presse kapasiteten mer enn det vi har gjort på det meste til nå, vi må vaske ned rommet etter hvert pasientbesøk, sier Veraas.

For å få dette til har de en bærbar robot som i løpet va 15-20 minutter desinfiserer rommet, samt hyppig hjelp fra renholdsavdelingen.

Oppfølging

Veraas følger også opp de som sitter smittet i isolasjon.

- Vi har daglig kontakt med dem for å få en oppdatering på helsa, og vi leverer også utstyr som de selv kan måle oksygenmetning og puls med, sier Veraas.

Testen pasientene selv tar kan gi legen et tidlig varsel om at sykdommen forverrer seg.

- Fordi sykdommen primært går på luftveien vil det kunne si noe om hvordan sykdommen utvikler seg, sier Veraas.

Koronatelefonen

- Det er koronatelefonen, du snakker med sykepleier.

Klokka har passert ti og koronatelefonen til Fauske kommune er inne i sin travleste tid på døgnet. Eli Hansen ble egentlig pensjonist i sommer, men er fortsatt blant de faste som bemanner telefonentjenesten.

- Noen ringer fordi de er engstelige, andre for sikkerhets skyld.

- Det er folk i alle aldre, både pensjonister, yrkesaktive og folk med underliggende sykdommer. Ofte er det folk som har fått beskjed fra arbeidsgiver om å undersøke seg, sier Hansen.

Øker pågangen

Hver gang Fauske kommune sender ut en pressemelding om nyoppdaget smitte, øker pågangen på telefonene. Sykepleier Hansen opplever å være del av et team med god kontroll, selv om ikke alle kommer gjennom på telefonen på første forsøk.

- Jeg har vært både på inn- og utsiden og opplever at situasjonen er håndtert så godt som mulig. Vi er heldig som har dyktige leger, og selv om det til tider er vanskelig å få nok folk, så har det gått bra, sier Hansen.

Vanskelig

I naborommet sitter beredskapsgruppas leder og diskuterer med IT-avdelingen hvordan de kan forbedre koronatelefonen, eksempelvis med kø-system og telefonsvarer med god informasjon.

- Vi jobber med å planlegge og rigge oss for å kunne være mest mulig tilgjengelig. Nå legger vi en plan for helga, og vil for tredje helg på rad ha åpen vår egen koronatelefon, sier Inger Julie Næstby, til vanlig fagutviklingssykepleier.

Svarer alle

At folk får svar mener hun er en viktig del av jobben.

- Vi svarer også ut alle e-poster vi får, men vi rekker ikke alltid å svare samme dag. Jeg tror det skaper ro og trygghet at vi svarer på så mye som mulig når smitten øker og folk blir engstelige, sier Næstby.

To-tre ganger i uka samler hun hele beredskapsgruppa for å oppdatere seg på det siste fra Folkehelseinstituttet og hva som skjer lokalt.

- Vi syns det er viktig at vi er flere som ser og leser det samme og kan diskutere det, sier Næstby.

Hun, Veraas og Hautois har vært en del av korona-teamet siden den ble startet da pandemien kom. Etter ferien overtok Næstby som leder av gruppa.

- Det er en spennende jobb, men krevende fordi det hele tiden kommer ny informasjon og situasjonen er uforutsigbar, sier Næstby.

Nifst

Smittesporingen er det hun opplever som vanskeligst, både for dem selv og for dem som skal lage lister over nærkontakter de siste 48 timene.

- Alt handler om å stoppe potensielt smittede fra å dra på jobb eller andre steder, derfor tar vi et møte samme kveld vi får en positiv prøve. Vi må være tidlig på, sier Næstby.

Å få beskjed om at man er smittet kan også være ubehagelig for dem det gjelder.

- En slik beskjed kan være nifs og skummel å få, sier Næstby.

Hun tror de nå har nedkjempet det til nå største utbruddet og er glad for det.

- Vi rigger oss for å klare flere, men vi kunne ikke holdt på slik vi har gjort i veldig mange uker, sier Næstby.

Prioritering

Vi følger Gregory Hautois i raskt gange ned til test-stasjonen på nedsiden av Helsetunet, der vi blir møtt av to personer i fullt smittevernutstyr.

- Vi er ferdig med dagens tester, sier Sara Hansen, til vanlig syn og hørsel-kontakt i kommunen.

Hautois går gjennom alle prøvene som er tatt og merker de som skal prioriteres på laboratoriet på Nordlandssykehuset.

- Sykepleiere som skal på jobb er blant dem vi vil markere som prioritert, slik at de kan gå på jobb om testen er negativ, sier Hautois.

- Vi har god dialog med sykehuset og får svar på nesten alle prøvene i løpet av 24 timer. Det er ikke kritikk, men det er på labben begrensningen ligger, sier Hautois.

Fantastisk jobb

På det meste har det blitt testet 87 personer på en dag i Fauske kommune. Fra mandag til og med torsdag denne uka, er 279 personer testet.

- Vi har forberedt oss for å kunne teste fem prosent av befolkningen per uke, altså rundt 500 per uke, men da må vi hente inn flere enn de to som er her nå, sier Hautois.

Når han har merket prøvene bærer det videre, neste møte nærmer seg. På vei tilbake treffer vi hovedtillitsvalgt Sissel Håkonsen Osnes som har meldt seg til frivillig tjeneste som tester, og er på vei i opplæring.

- Gregory gjør en fantastisk jobb, uten han tror jeg ikke korona-teamet hadde vært der de er i dag, sier Osnes.

Stolt

Hautois blir litt brydd, men takker for de hyggelige ordene. Han er opptatt av at det fungerer bra fordi det er mange som trår til der de kan.

- Det er fantastisk hvor mye folk stiller opp, det er vi helt avhengig av. Jeg er stolt over den jobben teamet gjør, sier Hautois.

På vei forbi kontoret til ergoterapeut Even Solstad stopper Hautois opp og sender et slengkyss inn døra.

- Even er blant dem som stiller mye opp og har kjørt mange prøver til Bodø, sier Hautois.

- Vi er sarens budbringere og det er han der. Til vanlig får vi gode bamseklemmer fra Gregory, det savner vi nå, repliserer Solstad.

Mange telefoner

Vi er på vei tilbake til Moveien, og passerer Paviljong 5, som snart vil være stedet all testing skal gjennomføres.

- Da blir det enda bedre, sier Hautois.

Til nå har det ikke vært noen alvorlig syke pasienter blant de smittede, men smittesporing er tidkrevende arbeid og Hautois er glad det nå ser ut til å roe seg.

- På det meste har jeg hatt 60 telefoner på en dag jeg ikke var på jobb. Det har vært en spesiell periode nå, og vi ser nesten kolleger mer enn familien. Det har gjort at vi har blitt bedre kjent og at vi virkelig føler oss som et team, sier Hautois.

- Jeg er glad jeg har en familie som sier at jeg skal hjem, og alle i gruppa er glad for å ha familier som viser forståelse for at vi må jobbe mye nå. De stiller opp på sin måte og vi forstår at det er tøft å bli sittende mye alene med ansvaret hjemme.

Frykten

Hvor smitten kom fra denne gang er fortsatt uklart.

- Når folk tester positivt uten symptomer er det ikke godt å si hva som er årsaken, men vi tror det er sannsynlig at det er importert, sier Hautois.

Han og resten av teamet er opptatt av at folk fortsatt må huske å følge alle smittevernreglene.

- Frykten er et voldsomt utbrudd vi ikke klarer å kontrollere og håndtere. Derfor er vi veldig opptatt av at folk ikke må ta lett på viruset, men fortsatt følge alle smittevernråd.