Slår et slag for geita på Stortinget

- Vi vil sikre geitas framtid. Derfor fremmet vi forslag i Stortinget om en plan for å styrke geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge, sier stortingsrepresentant Siv Mossleth fra Saltdal.

- Vi vil helst ha hele Stortinget med på geitas lag, så nå satser vi på en skikkelig løft for næringa.

Eldste husdyr

Sammen med Emilie Enger Mehl, Geir Pollestad, Sandra Borch, Siv Mossleth, Jenny Klinge, Per Olaf Lundteigen og Liv Signe Navarsete har hun lagt inn et representantforslag på Stortinget om å sikre geitenes framtid i Norge.

Her viser de til at geita er et av våre eldste husdyr, og har vært et effektivt og viktig nyttedyr for det norske distriktsjordbruket i mange hundre år. Geiter produserer kvalitetsmat og skaper arbeidsplasser.

Hindrer gjengroing

- Geita er også en unik landskapsrydder i ulendt terreng, og et viktig verktøy for å stoppe gjengroing og bevare et levende kulturlandskap med artsmangfold av planter og insekter.

Geita kan beite områder som er uegnet til annen matvareproduksjon, og produserer bærekraftig melk og kjøtt av ressurser vi ellers ikke kan nyttiggjøre oss, forteller stortingsrepresentantene.

- Kritisk

Forslagsstillerne mener situasjonen for norsk geitenæring er kritisk, og det er behov for et krafttak for å snu utviklinga. De mener det er behov for en handlingsplan for å sikre positiv utvikling for geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge.

- Rundt 1990 var det cirka tusen geitemelkebruk i Norge. Antallet har sunket til 269 i 2020, med en totalkvote på om lag 22 millioner liter melk. I tillegg finnes om lag 900 andre geitebesetninger.

Avstand

Bruksstrukturen er spredt, og geitebønder bor over hele landet.

- Nedgangen i bruk har gjort at mange har fått stor avstand til foredlingsanlegg for geitemelk. Næringa trues av ytterligere sentralisering av anleggene. Det totale volumet for geitemelk er lite sammenlignet med volum for kumelk, og de fleste meierier er tilpasset håndtering av store volum, forteller de.

Balsfjordost

Tine har nylig besluttet å stanse produksjonen av den tradisjonsrike Balsfjordosten ved Storsteinnes i Balsfjord kommune i Troms. Ved en utbygging av meieriet må det investeres rundt 10 millioner for å utbedre produksjonslinja for geit-
osten, noe inntektene ikke veier opp for. Dette skaper bekymring for geitebøndene.

I perioden 2001-2015 ble det lagt ned solid innsats og investert rundt 100 millioner kroner i næringa gjennom «Prosjekt Friskere geiter» for å bekjempe sykdommene CAE, paratuberkolose og byllesyke.

Friskest i verden

Melkebøndene gjennomførte en svært krevende smittesanering med belastning for både økonomi og arbeidsinntekt. Etter dette er norsk geit blant de friskeste i verden, noe som har gjort utslag både for dyras velferd og råstoffkvaliteten.

- Norske melkegeiter er ledende på både kvalitet, smak, dyrevelferd og helse etter flere år med målrettet arbeid og investeringer i helse, avl, driftsbygninger og fôring. Dette burde være et solid utgangspunkt for en positivt fremtid for geite-
næringa.

Sårbar gruppe

Geitebøndene har investert vesentlig i drift og modernisering av driftsbygg og foringssystemer de siste årene. Ny teknologi, som for eksempel No Fence, legger til rette for effektiv beitedrift.

- Dessverre ser man at også nyere fjøs går ut av produksjon. Geitebøndene er en sårbar gruppe, og det er nødvendig å vise politisk vilje til å bevare og utvikle geitenæringa i Norge. En handlingsplan bør gjøre en helhetlig gjennomgang av muligheter og utfordringer for næringa, foreslår stortings-representantene.

- Avgjørende

De mener markedsføring, produktutvikling og adgang til hylleplass hos dagligvarekjedene er avgjørende dersom volumet for geitemelk skal opprettholdes eller økes. Satsning på dette området var en forutsetning for den innsatsen bøndene la ned i ”Prosjekt Friskere geiter”.

- Det er mål om at mest mulig av geitemelkproduksjonen skal komme fra utmarksbeite. Samtidig går økt celletall ved beiting utover melkeprisen, og er en utfordring for lønnsomheten i beitesesong, påpeker de.

Import

Importen av ost økte med ti prosent i 2020, som er en betydelig større vekst enn i 2020. Dette går også utover volumet på norskprodusert geitemelk.

- Tollvernet må styrkes, og myndighetene må sikre at ikke konkurranse fra import legger ytterligere press på næringa. I stedet bør en utvikle norsk geitemelks potensiale som eksportvare.

Kvoter

Representantene viser til at regjeringen med Høyre og Fremskrittspartiet hevet kvotetaket for geitemelk til 900.000 liter i 2014.

- Dette er ødeleggende for en spredt bruksstruktur og næringas framtid, og vil kunne føre til industrialisering av brukene hvor produksjonen frikobles fullstendig fra utmarksressursene.

- I ytterste konsekvens ville vi bare trenge 24 produsenter i hele Norge for å dekke det norske produksjonsvolumet. I tillegg er omfanget av leiekvote stort. Dagens kvoteregelverk og kvotetak må gjennomgås og justeres, mener de.

Unge

De ønsker også at tilskuddsordninger må innrettes slik at det stimuleres til utnyttelse av matressursene og bruk av beite, og at tilskudd til fornyelse av driftsbygninger kan gis uten krav om utvidelse av produksjonen.

- Anstendig inntekt, gode vel-
ferdsordninger og avløsning ved sykdom, ferie og fritid er viktig for å sikre bonden en anstendig arbeidssituasjon og gi unge vilje til å satse på en framtid i næringa, skriver de i forslaget sitt.

- Avgjørende

De mener også at rovvilt er en trussel for å utnytte utmarksbeite.

- Geiter og kje er sårbare for alle de store rovdyrene bjørn, ulv, jerv, gaupe og kongeørn. En rettferdig rovviltforvaltning er en forutsetning for positiv utvikling for beitenæringa, påpeker stortingsrepresentantene

Handlingsplan

De mener geitenæringa er en viktig distriktsnæring og kulturbærer i Norge, og at det er avgjørende å sikre geitebøndene en positiv, trygg og forutsigbar fremtid.

Med det som bakteppe har de fremmet et forslag til Storunget med denne ordlyden:

«Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan for å styrke geitenæringa som matprodusent og kulturbærer i Norge.»