Skoleelever deltar i kampen mot matsvinn

Elevene har et eget prosjekt om matsvinn, som ledes av lærerne Helena Bergstrøm og Heidi Myrvoll. Ideen kom i forbindelse med et tema i naturfag om å ta vare på miljøet og å spise opp maten i stedet for å kaste den.

- Prosjektet har pågått siden januar. Vi inngikk avtale med Coop Prix i Valnesfjord om å få mat to ganger i uken, som de ikke allikevel fikk omsatt, forteller de to lærerne.

Samarbeid

De roser butikksjef Camila Hareide på Coop Prix i Valnesfjord som er opptatt av å være en god samarbeidspartner for lokalsamfunnet.

Hareide sier at det er utrolig gøy at de kan være med å bidra til prosjektet Matsvinn, til fjerdeklassen.

- Prosjektet er helt i tråd med bærekraftsmålene god helse og ansvarlig forbruk som også vii Coop har stort fokus på. Vi har en nullvisjon når det gjelder kasting av mat, og vi synes det er utrolig bra at Valnesfjord skole setter temaet på dagsorden sammen med barna.

Mye god mat

Elevene i fjerdeklassen har forsket på matsvinn i hele verden og Norge, og de har også sett på hvor maten kommer fra. De har også lært om fenomenet ”Dumster diving”, som handler om å hente mat ut av søppelcontainere som butikkene kaster mat i.

Elevene har også satt seg inn i ulike tiltak som kan bidra til mindre matsvinn.

- De har sett på matvarene vi har fått, og funnet ut hva vi kunne bruke dem til. Vi har blant annet laget mye bålmat, smoothie, tomatsuppe, bananpannekaker og fruktsalat, forteller lærerne.

Se og smake

Elevene har oppdaget at det er mye vi kan bruke maten til, som er utgått på dato. De har lært at det er viktig å se, lukte og smake på maten for å vurdere matvarens tilstand.

Datostemplingen skal ikke bestemme om matvaren er dårlig eller ikke kan spises.

- Det er synd at man skal kaste et helt nett med appelsiner som har reist fra Spania, fordi det er en eller to appelsiner som er dårlige, mens de andre seks er spiselige. Eller å kaste modne bananer som har reist fra Equador eller Costa Rica, fordi de begynner å få brune prikker. Alle vi er enige om at det er da bananene smaker best.

Kokebok

- Vi ser også at det kastes store mengder med blomkål, fordi bladene rundt har begynt å visne. Vi har fått vite at lokale bønder sliter blant annet med å få solgt gulrøtter som ikke er helt rette, eller har andre fasonger.

Klassen har laget hver sin ” Mindre matsvinn Kokebok” med oppskrifter på mat vi de har laget, og der det ble annet er tips om bruk av eggeskall, bananskall til gjødsel.

- Skrellene vi har fått, har noen av elevene tatt med hjem til høns og kaniner, så ingenting har gått til spille.

- Lærerikt

Helena Bergstrøm og Heidi Myrvoll fortleer at elevene sier at prosjektet har vært veldig lærerikt.

- Vi har smakt på mye frukt og grønnsaker som vi ikke har spist før.

Vi har lært mye om hvordan vi på en enkel måte kan bidra til å ta vare på miljøet, og ikke kaste mat fordi de er utgått på dato, men se på ”best før datoen” og i tillegg bruke sunn fornuft og kreativitet, er tilbakemeldingen de ha fått.

- Viktig

De to lærerne synes prosjektet Matsvinn er både viktig og spennende.

- Vi synes det er flott at barna får mulighet til å involvere seg i arbeidet med matsvinn, og at det er fokus på bevisstgjøring rundt hvordan man kan utgjøre en forskjell. Sammen kan vi skape forbedringer i dag og i fremtiden!