HISTORISK. - Svensker og franskmenn og andre har gått rundt her, og lurt veldig på hvorfor det ikke har vært satt opp skilt med informasjon. De reagerer med vantro. «Går det an at en slik stor gravplass, og så er det ikke noe skilting». Det er en skam. Og man blir bare flau. Hva skal jeg si, hva skal jeg svare, sier leder i Saltdal historielag, Ulf Bakke.Arkiv
Krigskirkegården i Botn:
- Sjokkert over manglende skilting
Botn krigskirkegård skal endelig få på plass skilt. - Det er rett og slett tragisk at dette ikke har kommet på plass før.
SALTDAL: - Det burde kanskje være en gladsak, men det er ikke det. Det er en forsømt sak fra alle parter. Dette er en sak som har engasjert meg stort i lang tid.
Det sier leder for historielaget i Saltdal, Ulf Bakke til Saltenposten.
Botn krigskirkegård i Saltdal ble anlagt sommeren og høsten 1945 som felles kirkegård for tidligere gravplasser ved fangeleirer i Saltdal.
Annonse
Annonse
Historisk
Annonse
Innenfor et forholdsvis konsentrert geografisk område er det én gravlund for tyskere som falt under andre verdenskrig, og en annen for jugoslaviske serbiske falne.
Bakken har selv opplevd at besøkende som han har guidet og fortalt historien om plassen, har vært overrasket over mangelen på skilting.
- Jeg har gått og sett på det i mange år og tenkt at det er utrolig at det ikke har blitt gjort noe med for lenge siden. Jeg har også intervjuet tidsvitner, andre historikere og folk som er opptatt av Saltdals-historie. Alle har vært frustrert over at det ikke har vært noe informasjon oppe ved gravplassene i Botn, forteller Bakke.
Annonse
Les mer om Botn krigskirkegård. Finn lenker nederst i artikkelen.
Markering
Kirkegårdene ble etablert tilbake på 50-tallet, og siden da har det ikke vært en eneste informasjonsskilt satt opp. Det har vært markeringer, blant annet 50- og 75-årsmarkeing for slutten på krigen og lignende, men ingenting er blitt gjort.
- Mange historieinteresserte turister jeg har snakket med, som besøker gravplasser rundt om i Europa og verden, synes det er oppsiktsvekkende at et såpass betydningsfullt og historisk sted, ikke har blitt bedre ivaretatt til nå. Det er det første stedet av slik art, de har besøkt hvor det ikke har vært markert med skilt og informasjon om den historiske betydningen. Forholdsvis må plasser i Sverige og ellers i Europa, har likevel på plass store skilt eller plakater som illustrerer hva dette er, forteller Bakke.
Til sammenligning forteller Bakke om en tidligere fangeleir i Dunderland i nærheten av Rana, som i fjor ble åpnet for besøkende.
- Der er det flott store plakater og det er helt fantastisk å gå inn der å se og å få den informasjon, forteller Bakke.
Initiativ
Heldigvis er det nå endringer på gang for den historiske severdigheten i Botn.
- Det var i fjor, tidlig på høsten mener jeg det var, at vi fikk trommet samme et teams-møte. Og der deltok Haakon Vinje fra krigsgravtjenesten i Kulturdepartementet, Arne Langås fra Falstadsenteret i Levanger, Mikael Stokke fra Narviksenteret og folk fra fylket og kommunen. Vi var nokså mange. Og vi tok om hvordan vi skulle gjøre det med skiltingen i Botn, forteller Bakke.
Det er nå planlagt oppsetting av tre skilt i Botn. Det er ett for hver av gravplassene for de tyske, de serbiske og jugoslaviske soldatene, og et for det sovjetiske krigsmonumentet.
Ansvarlig
Ifølge Bakke er det i første omgang Kulturdepartementet som har ansvaret for å sette opp slike skilt på gravplasser og lignende historiske plasser.
Bakke har etter hvert også fått god kontakt med seniorrådgiver i kulturvernavdelinga, Haakon Vinje.
Annonse
Ifølge Vinje forvaltes alle utenlandske krigsgravplasser og krigsgraver i Norge av norske myndigheter og for statens regning. I Saltdal er det Saltdal kirkelige fellesråd som utfører det daglige vedlikeholdet, etter tilskudd fra Kultur- og likestillingsdepartementet.
- Gravplasslovgivningen har ikke krav om informasjonsskilt ved krigsgravplasser. Det har heller ikke vært tradisjon for slike skilt ved krigsgravplasser i Norge, og en har prioritert arbeid med navnemerking, renovering og restaurering. Krigsgravplassene i Botn er imidlertid blant de største i Norge, og vi ser at slik skilting kan være et godt formidlings- og tilretteleggingstiltak for besøkende, forklarer Vinje.
Må godkjennes
Og nå er det altså en oppgradering på vei:
- Vi har nå utarbeidet informasjonen og sett på hvilke bilder vi skal ha med på skiltene, som egentlig er store plansjer med plass til mye informasjon. Den informasjonen som er planlagt for den tyske gravplassen, må sendes nedover til Tyskland for godkjenning før den kan brukes og det kan ta litt tid. Men om ellers alt går som planlagt så satser vi på å ha det klart til 1.mai, slik at det er på plass til merkedagene som kommer etter det, forklarer Ulf Bakke.
- Vi er glade for initiativet, som i sin tid ble fremmet av Ulf Bakke fra Saltdal historielag. Falstadsenteret, som forvalter krigsgravregisteret og arbeider med dokumentasjon og forskning på dette feltet, arbeider nå med forslag til tekst til skiltene. Dette skjer i samarbeid med Narviksenteret og Ulf Bakke fra historielaget. Vi håper at prosessen vil kunne fullføres i år, sier Vinje.
Departementet vil ta den endelige beslutningen om skiltene og bekoste arbeidet, med praktisk tilrettelegging fra Saltdal kirkelige fellesråd.
- Falstadsenteret med flere, ar- beider nå med ny forskning knyttet til de gravlagte jugoslaviske krigsfangene i Botn. Vi håper at dette vil føre til at flere identiteter blir kjent, slik at vi på sikt kan gjennomføre supplerende navnemerking, av- slutter Vinje.