- Klappmyssen skulle vært ved Svalbard eller i åpent hav

MISVÆR: - Jeg har aldri sett klappmyss (Cystophora cristata) inne ved land, og spesielt ikke et dyr som må ha svømt gjennom Saltstrumen for å komme til Misvær. Det skal ikke være mulig å stryke en klappmyss fordi hannen, som i dette tilfelle, er svært aggresiv, sier professor Erling S. Nordøy ved UiT, og en av forskerne bak Nature-studien.

Han beskriver det som en sensasjon at den har svømt gjennom Saltstraumen.

- Til vanlig befinner den seg i åpent hav, forteller han.

Risikosport

Personen på bildetsom strøk klappmyssen har drevet risikosport, ifølge professoren:

- Jeg har selv blitt bitt av klappmyss flere ganger, og bittene kan føre til stygge varige skader. Selen på bildet er en hann på rundt tre år, sier Nordøy.

Ble fanget av øyeblikket

Naturmann og jeger, Stian Brodersen, hadde neppe strøket klappmyssen dersom han hadde kjent til professorens kunnskaper.

- Jeg ble fanget av øyeblikket. Aldri har jeg sett klappmyss her i fjorden, så dette var en opplevelse for livet. Jeg bare måtte stryke den til ære for fotografen, sier Stian Brodersen, tilsynelatende uberørt av hendelsen.

- Det var et magisk øyeblikk, legger han til.

Dykker ned til 1.000 meter

Klappmyssen er en stor selart som er sølvgrå med svarte flekker over det meste av kroppen og ofte med et helt svart ansikt. Den kan dykke helt ned til 1.000 meter.

Det mest spesielle kjennetegnet til klappmyssene er nesepartiet til de voksne hannene. I avslappet tilstand henger det en slags løs, rynkete pose over nesen til disse dyrene.

På rødlista

Voksne klappmyss-hanner blir 2,5 meter lange og veier over 300 kilo, mens hunnene er mindre med kroppslengder på rundt 2,2 meter og en vekt på rundt 200 kilo.

Klappmyss er sterkt utrydningstruet og står på rødlista over truede dyrearter.

Enorme områder

Klappmyssene vandrer over enorme områder som dekker det meste av det nordlige Atlanterhavet. De yngler om våren på tre mer eller mindre faste steder; utenfor østkysten av Canada, i Davisstredet og i Vestisen (mellom Grønland og Jan Mayen). Om sommeren og høsten spres de over store områder fra iskanten og sørover til nord av de britiske øyer.

Klappmyss kan påtreffes i Svalbard-området på vår, sommer og høst, og da gjerne på steder med drivis. Og, nå altså ved utløpet av Lakselva i Misvær.

Fredet

Klappmyss påtreffes oftest som enkeltindivider. Siden de kan dykke dypere enn 1.000 meter, spiser de en del dyphavsarter som uer, blåkveite og ulike blekkspruter.

Isbjørn tar klappmyss, og antakelig tar også spekkhoggere denne selarten selv om dette aldri er blitt observert.

Nedgangen i bestanden har fortsatt, men siden 1980 har den stabilisert seg på rundt 87.000 dyr. Dette antas å utgjøre kun 10 til 15 prosent av bestandsnivået for 60 år siden og bestanden ble derfor fredet i 2007.