Seks stemmer fra å bestemme

Du kom ikke inn i kommunestyret
på grunn av personstemmer.
Hvordan føles det?

- Det var veldig kjipt akkurat der og da. Jeg ble veldig lei meg og braste litt sammen, men jeg har kommet over det og mitt politiske engasjement har ikke gått over. Jeg sitter i fylkesstyret til AUF i Nordland, og nå kan jeg vri prioriteringene mine enda mer over på ungdomssaker.

Partiet satt deg høyt på lista, hvorfor tror du personstemmer skyver deg ned?

- Det er en nasjonal trend at menn krysser på menn, fordi menn tror menn er bedre i politikken. Vi ser at det samme gjelder for mange kvinner, også de har en tendens til å gi personstemmer til menn. Det har vi sett over hele landet og det er et problem, fordi kvinner er like flinke. Det er et problem når ikke alle samfunnsgrupper blir hørt, og derfor er det viktig at unge kommer inn i politikken. Ikke bare fordi dem er ung, men fordi de ser saker på andre måter. En som har vært kommunepolitiker i 20 år, tenker veldig annerledes enn en superengasjert ung politiker.

Hvordan var valgkampen?

- Jeg satt i valgkamputvalget og var ansvarlig for valgkampen på sosiale medier. Nå er sosiale medier blitt over halve valgkampen så det var mye jobb. Jeg laget innlegg, sponset innlegg, tok bilder av folk og så videre. Etter å ha jobbet så hardt er det ekstra kjipt å ikke komme inn.

Hvorfor har du valgt å engasjere deg?

- Jeg har vært engasjert så lenge jeg kan huske. Da jeg var 8 år måtte mamma ta opp valgkampsendingene, og jeg så dem dagen etter. Det er kanskje fordi jeg ser at man kan få gjort en forskjell i samfunnet. Det er også noe med å bli hørt, jeg har sittet som leder i ungdomsrådet her, og vet hvor kjedelig det er å ikke bli hørt, men jeg vet også hvor godt det kjennes når man faktisk blir hørt.

Hvor mye tid bruker du på politisk arbeid?

- Det varierer, men i valgkampen var det livet mitt. Det kommer rolige perioder, men det er alltid noe som skjer i samfunnet som man kan jobbe med. Det er alltid noe å strekke seg etter så vi blir aldri fri for arbeid. Jeg bruker stadig mer tid i AUF, spesielt etter at jeg rykket opp til arbeidsutvalget i Nordland.

- Dans, jobb og skole. Dans er både en hobby og jobb, også jobber jeg i klesbutikk fordi jeg brenner for mote og klær. Jeg har kun hatt tre frihelger i hele 2019, så jeg er veldig opptatt. Jeg er ekstremt kontrollfrik, og er sinnsykt organisert. Hverdagen min er så travel at hvis jeg ikke hadde planlagt dagene mine i detalj, så hadde det ikke gått. Men det er slik jeg liker det og jeg kunne ikke hatt det på noen annen måte.

Du leder flere dansegrupper for ungdom og barn, hvordan er det?

- Det er barn i alderen 3-12 år med ulike ferdighetsnivåer og personligheter. Det er mye forskjellig man må håndtere. Jeg blir mer sliten av tre kvarter med de minste, enn å danse i halvannen time selv, man må være overalt. Ungenen mine, som jeg kaller dem, gir meg veldig mye når de får ting til på trening eller på scenen, og har det gøy, samt sier de har det bra. Da får jeg minst like mye igjen for det som å danse selv.

Hvorfor tror du det er så få unge politikere i Fauske?

- Jeg tror det er en redsel for bygdedyret, du blir veldig synlig om du engasjerer deg. Plutselig vet "alle" hvem du er og du blir sårbar. Det er skummelt, og jeg tenker selv at alle får vite det om jeg driter på draget. Men man må bare fortrenge det, og se på gulroten med å få endret noe istedenfor. Konsekvensen av å ikke engasjere seg er uansett verre, ting blir ikke bedre av å sitte å se på.

Opplever du at et et reelt ønske om å få fram unge politikere?

- Det er veldig både og. På den ene siden blir man gitt muligheter og blir framsnakket veldig internt i partiet, og også av de andre partiene. Men når alt kommer til stykket blir stort sett de unge nedprioritert, og det er de mer erfarne som får mulighetene. Jeg fikk en høy plassering på valglista, men bare plassene før meg var kumulert, som ung må jeg jobbe i alle fall dobbelt så hardt for å få muligheten. Jeg har lært meg at noe av det klokeste man gjør er å skape sine egne muligheter.