- Rusforebygging er veldig viktig

Bente Evensen er seniorrådgiver i KorusNord, et kompetansesenter innenfor rus. Det er de som gjennomfører Ungdata-undersøkelsene, der de blant annet spør ungdom om rus.

Hun ser spesielt ett felt som kommunene bør jobbe med.

- Jeg synes særlig det rusforebyggende arbeidet i kommunen er viktig, sier Bente Evensen.

Les mer om tallene her.

Flest i Fauske og Sørfold

I Sørfold har halvparten av guttene og tre av fire jenter smakt alkohol. 17 prosent har vært tydelig beruset det siste året.

- Det er høye tall til å være på ungdomstrinnet, synes Evensen.

I Fauske har fire av ti ungdomsskoleelever drukket alkohol. 16 prosent har vært tydelig beruset siste år, noe som er mer enn landsgjennomsnittet som ligger på 12 prosent. For Saltdal sin del er det også fire av ti som har smakt alkohol, men bare 10 prosent som har vært beruset. I Beiarn har 12 prosent av ungdomsskoleelevene vært beruset siste år.

Frykter skader

Indre Salten skiller seg ikke spesielt ut fra Nordland for øvrig.

- Det vi vet generelt er at ungdom i Nordland og Trøndelag drikker mer alkohol enn ellers i landet, forklarer seniorrådgiveren.

Det er flere årsaker til at alkoholbruken bekymrer Bente Evensen.

- Vi er redde for at det skal oppstå akutte skader, overgrep eller fyllekjøring. Vi vet også at de som starter tidlig å drikke, drikker mer når de blir eldre. På lang sikt kan det gi livsstilssykdommer, påpeker hun.

Les mer om Ungdata her.

Økning siden 2016

Ungdata-undersøkelsen er gjennomført i Indre Salten både i 2013, 2016 og 2019. Dermed kan de se om det er endring over tid.

I 2013 var et hele 28 prosent av ungdomsskoleelevene i Sørfold som hadde vært beruset siste år. Tallet ellers i landet var også høyt. I 2016 var det nede i 14 prosent i Sørfold, men i 2019 hadde det altså økt igjen til 17 prosent. I Saltdal og Fauske har det vært en nedgang i samme periode.

- Foreldrene er viktige

Bente Evensen mener at foreldrene er viktige i det rusforebyggende arbeidet.

- De er viktige rollemodeller. Det vet vi når vi spør ungdommene om hvem de hører på. I ungdomstrinnet hører de mest på foreldrene, og deres grensesetting er vesentlig, sier hun.

Hun viser til at de aller fleste sier at de er fornøyd med foreldrene og bruker mye tid i lag med dem.

- Her kan foreldrene bruke tid på å snakke med ungdommene om at de ikke bør drikke alkohol. Det er en del som svarer at de ikke vet om de får lov til å drikke eller ikke, så der er det et stort forebyggingspotensiale, mener Evensen.

Når ungdommene ser hvilket forhold foreldrene har til alkohol, kan det også påvirke ungdommenes forhold til det.

Tar alkohol hjemme

Ungdommene får tak i alkohol gjennom sosial langing, at de stjeler fra foreldrene eller får eller kjøper av venner.

- Dette er ikke nytt, men det er viktig å gjøre foreldrene oppmerksomme på det. Selv om det er stort tillit mellom foreldre og ungdom, skaffer altså de fleste ungdommene seg alkohol ved å ta det hjemme, forteller Bente Evensen.

Hun påpeker at jo mer tilgjengelig alkohol er, desto mer drikker de, og at det altså er gode grunner for foreldrene å ha kontroll på alkoholen de har hjemme.

Noe å glede seg til

I forbindelse med rusforebygging, er det også viktig at ungdom har andre positive ting å være med på.

- Fritidsaktiviteter, noe å glede seg til og mulighet til å møte andre. Det har betydning både for ensomhet og psykisk helse, sier Bente Evensen.

Mange unge bruker mye tid foran en skjerm.

- For mange er skolen den eneste sosiale møteplassen de har. Da kan man også tenke hvor viktig skoletrivselen er, sier hun.

Psykiske helseplager

På spørsmål om de er mye plaget av depressive symptomer, svarer hele 23 prosent av Sørfold-ungdommene ja. For Fauske ligger tallet på 13 prosent og Saltdal på 12 prosent. Her ligger Nordland på 14 prosent, og landsgjennomsnittet på 15.

- Tallet er stigende både i Nordland og Norge, og det gjelder også for de som går på videregående skole. Det virker som om problemene ikke går over, sier Bente Evensen.

I Sørfold svarer 33 prosent at de er mye plaget av ensomhet. I Fauske er det 23 prosent som svarer ja, og i Saltdal er det 21 prosent. Her ligger Nordland på 22 prosent, og landsgjennomsnittet på 20 prosent.

Det går fram av Ungdata-undersøkelsen at svært få er på besøk hos andre.

- Der kan også foreldrene gjøre noe ved å legge til rette for at de kan møtes hos hverandre. Dersom foreldrene går sjeldnere på besøk, gjør også ungdommene det. Å åpne husene mer, å inkludere, er helsefremming og viktig for trivsel, mener seniorrådgiveren.

Kan gi råd

Hun mener at det må jobbes systematisk med de utfordringene de har i kommunene.

- De har kommunepsykolog og jeg vet at de samarbeider på tvers av etater. Vi i KorusNord, RKBU (Regionalt kompetansesenter for barn og unge) og RVTS (Kompetansesenter innen flyktninghelse og tvungen migrasjon, selvmordsforebygging, vold og traumatisk stress) er kompetansesentre som kan bistå kommunene i disse spørsmålene, legger hun til.

Hun mener også at kommunene kan se om de har noe å lære hos hverandre.

Ikke bare negativt

Det er også mange positive ting som kommer fram i undersøkelsen.

- Svært mange har en fortrolig venn, de er fornøyd med foreldrene sine og mange trener minst én gang i uken, sier Bente Evensen i KorusNord.

Ungdata-undersøkelsen som gjennomføres i 2020 har vært gjennom en revisjon. En av endringene er at flere av spørsmålene om psykiske helseplager stilles med en positiv ordlyd. Kommuner i Nordland og Nordland fylkeskommune gjennomfører Ungdata neste gang i 2022.