UFORSTÅELIG? Det er ikke så lett å forstå hvorfor noen velger å frivillig trekke kreft ned i lungene og risikere det kritthvite Hollywood-gliset, for hva? Har vi vært for dårlig på å informere den oppvoksende slekt, om det som er konsensus hos generasjon x og z, samt millennials?
Skjermdump NRK
- Røyking er ut?
Vi falt sammen og sovnet på laurbærene
– Mange tror at ungdommer ikke røyker lenger. Det er en livsfarlig myte vi må knuse med en gang.
Det sa Kreftforeningens generalsekretær, Ingrid Stenstadvold Ross i en fersk artikkel på deres nettside.
Antallet unge som røyker har tredoblet seg. Riktig nok fra én til tre prosent. Men det er likevel en ”farlig trend” og utvikling som får Kreftforeningen, FHI og Helsedirektoratet til å reagere.
Det kan se ut til at vi, altså samfunnet eller Norge om du vil, gjorde en så god jobb med å spre budskapet og få de som røyket til å slutte for noen tiår siden, at vi rett og slett falt sammen og sovnet på laurbærene.
Etter årevis, hvor røyking ble ansett som kult, trendy, voksent, stilig og nødvendig, så kom det på 80- og 90-tallet en hel del initiativ som skulle gjøre oss oppmerksom på hva daglig inntak av tobakk eller lignende ville ha å si for kroppen.
Filmstjerner og andre forbilder byttet ut kreftpinnen med fillers og superkroppen. Sigaretter ble sensurert ut av bildet i blockbustere, og det så lenge ut til å ha fått fotfeste, dette antirøyk-opplegget.
Sa, sa,sa, sa’kke du at du ikke digga siggaretter? (Yeah, that’s true) Har’u ennå ikke fatta pointet, Knut? Røyking er ut!
Vi husker alle framstøtet til ungdomsprogrammet Midt i smørøyet og deres fengende låt med De ænnimæls, ”Røyking er ut!”, og tilhørende musikkvideo i 1991.
Her fikk vi møte den tilbakelente og sigarettrøykende elgen Knut som ikke hadde «fatta pointet» og hadde begynt å røyke. Noe som resulterte i at han, i tillegg til skrantende lunger mistet kjæresten, apekatten, til den mer ålreite og ikke-røykende bjørnen (?) Kjell.
Lenge så det ut til at de mest hardbarka av befolkningen ”sto han av” og fortsatte i den vante tralten, med stinkende klær, dårlig ånde og gulflekka tenner.
Og så kom året som skulle snu om på alt. Noen hadde fatta pointet. Og en enormt modig helseminister i Dagfinn Høybråten, satte ned foten og gjorde det ulovlig å røyke inne på offentlige steder i 2004. Tiltaket var dømt nord og ned. Det kunne da umulig fungere i lengden å forby folk å røyke?
Men istedenfor undergrunns røykeklubber eller lignende, fikk vi faktisk et mer og mer røykfritt samfunn. Og vi notoriske ikke-røykere vente oss raskt til at vi etter en tur på pub eller diskotek ei helg kunne gå hjem og legge oss, uten å henge klærne til lufting, og våkne med noe mindre skallebank.
Og så skjedde noe enda rarere. De som selv røyket bestemte seg etter hvert for å slutte med det. Derav de lave tallene vi har sett i statistikkene, også blant ungdommen... nesten helt til nå. Så hva skjedde?
Lørdag 1. juni var det 20 år siden røykeloven trådte i kraft. Politikerne snakker nå om at de vil utvide røykeloven til også å gjelde på uteserveringer og lignende, de vil innføre generasjonsforbud, som betyr at ingen født etter 2010 vil ha lov til å røyke, og ellers kan tobakksvarer bli tilgjengelig kun på vinmonopolet.
På nyhetene sist uke fortalte en ekspert at de som røyker forkorter livet sitt ganske drastisk, med 10 år. Og det er fortsatt minst like skadelig og nesten mer skadelig å røyke ”av og til”, som jo er en vedvarende trend, spesielt i kulturbransjen, ifølge eksperter på NRK P2.
For ikke å snakke om alle de som utvikler den livsfarlige og livsvarige sykdommen KOLS, kronisk obstruktiv lungesykdom. KOLS gjør at om du lever disse ti årene, så kan det hende at du gjør det eksempelvis uten mulighet for å gå mer enn to meter uten å måtte stoppe for å hente deg inn. Noe som reduserer mobiliteten og livskvaliteten ekstremt. Og så dø plutselig i en stol en søndag, av lungebetennelse.
Eller du kan bli liggende i en sykehusseng de ti siste årene av ditt liv og gå glipp av tiden med barnebarn og barn, de gylne årene. Begge disse eksemplene er hentet fra min nærmeste familie.
Budskapet ser ikke lenger ut til å nå - eller bite på ”de unge”, som jeg tror er folk opp til 30 år.
Eller gjør det det? Er kanskje de unge ikke lenger redd for å dø eller bli syk? Er det viktigere med image og trender i alle mulige kanaler?
Med alle de helsemessige kost-, kropps- og livsstils-inspiratorene som finnes, som daglig deler alt som selger, - har vi glemt å opprettholde og selge budskapet om at ”røyking er ut!”?
Det ser ut til at alle årene med forbud og innsats har begynt å miste effekten, uten at det er helt lett å sette fingeren på hvorfor. Og det kan se ut som om det kommer litt plums på både deg og meg, at det nå er begynt å bli innafor å røyke igjen. Vi har jo fatta pointet for lenge siden. Må vi fortsette å drive antirøyk-kampanjer for kommende generasjoner da da?
Alle i Smørøyet-gjengen som var eldre og stilige i 1991, da jeg var i mine mer formative år, er nå voksne og jobber ikke lenger med å løpe rundt i dyrekostymer for å minne om at røyking er ut.
Hva nå?