- Rovvilt blir prioritert foran beitedyr

Stortingspolitiker Siv Mossleth (Sp) var leder av rovviltnenmda i Nordland fram til hun kom inn på Stortinget, og har sterke meninger om dagens rovdyrpolitikk.

Les også: Rovdyrtallet er altfor høyt

Skrev brev

- Jeg er helt enig i bøndene som sier at tallet er satt for høyt. Allerede i oktober 2016 sendte vi brev til departementet der vi la fram ønske om reduksjon i rovviltbestanden, godt begrunnet med at vi hadde for mye rovdyr, og ønsket også å kunne regulere kongeørn der det hadde vært betydelige tap i reinkalvingsperioden, sier hun.

Dette ligger ikke under roviltnemnda sine oppgaver fra før, men de ønsket å kunne ta ut kongeørn punktvis for å berge spesielt reinkalver, men også lam.

- Jerv og gaupe er den største skadegjøreren, men det er også noen som plages av ørn.

Lite skjer

Brevet var et ledd i en prosess fordi rovviltforliket fra 2011 skulle evalueres innen 2016, noe som ikke er gjort.

- Det eneste som ser ut til å komme ut av evalueringa er at regjeringspartiene ønsker å slå sammen de regionale rovviltnemndene i Nordland og Trøndelag. Det eneste man oppnår da er mindre lokal forvaltning, og vi plages ikke med at vi har for lite område å forvalte i dag. Problemet med store tap tar de derimot ikke tak i, mener Mossleth.

- Prioriterer rovdyr

På nettsida til Fylkesmannen i Nordland står følgende: ”Bjørn, ulv, gaupe, jerv og kongeørn regnes som rovvilt. Det er et hovedmål å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene og av kongeørn. Samtidig er det et mål å opprettholde et aktivt landbruk for å utnytte beiteressursene for sau og rein i utmark. For å nå dette todelte målet må vi forvalte rovviltbestanden, samtidig som landbruket må tilpasse seg noe i kjerneområdene for rovvilt.”

- Rovviltforliket sier at det skal være en todelt målsetning, men her sees det ikke som to likeverdige mål, fordi rovviltet er satt foran, påpeker Sp-politikeren.

Hun har spurt de to siste miljøvernministerne og landbruksministerne om ikke de reagerer på formuleringa.

- De synes det er helt greit, og det viser på mange måter den holdninga regjeringspartiene har. Det er en klar prioritering fra byråkratiet som blir godtatt av de øverste politikerne, sier hun.

- Tar ikke grep

Nå er det ni år siden rovviltforliket, og evalueringen er fire år på overtid.

- Konklusjonen er at det ikke har vært noen evaluering av bestands-
mål. Bøndene her er helt tydelig på rovvilttrykket, men det kommer ikke fram noe som helst om det, og de grepene som er nødvendig, tas ikke, mener Siv Mossleth.

Den forvaltningsplanen hun var med på å lage, ble ikke godkjent. De hadde blant annet pekt på at de ønsket mer kunnskap om bjørn. Det som var der, var rent rovviltfaglig kunnskap, og det manglet kunnskap fra beitenæringa og info om hvem som blir berørt.

- Dersom en bjørnesone ble lagt til Indre Salten, ville det berøre rundt 10.000 sau, og Balvatn ville fått hele reinbeitedistriktet sitt i den, sier hun.

Telling funker ikke

De opprettet også en byrdefordelingssone på gaupe, men et premiss for en slik sone var at det skulle være mulig å ta ut gaupe ordinært i områder der det var tap, ikke bare som skadefelling, men også på kvote-jakta.

- Vi var også veldig tydelig på og har sendt brev til departementet om at gauperegistreringa er altfor dårlig. Det er flere dyr enn det som blir registerert, og man er avhengig av god sporsnø og mye frivillig innsats.

Nå vil Mosleth ta dette opp på Stortinget på nytt igjen.

- Jeg vurderer å ta det som en interpellasjon for å få en skikkelig debatt der jeg vil påpeke svakheter i oppfølging av rovviltforliket og den kritiske situasjonen som er i beite-
næringa flere steder i Nordland, sier hun.