Romjulsdrømmer

Romjul kommer av det norrønske ordet rúmheilagr og betyr «fri fra hellige plikter». Det handlet opprinnelig om dagene fra 2. juledag til 13. eller 20. dags jul.

Nå har vi en kortversjon der romjula varer til nyttårsaften.

På kort tid skal vi avlevere årskavalkade, snekre nyttårsforsett og følge Prøysen ved å « kømmi julbokk tel et bæssmorhem».
Likevel bør det være litt rom til å fundere over romjulas betydning om å være fri fra plikter.

Jeg sa til meg sjøl: legg alle krav om matlaging, oppvask, mosjon, måtehold, omtanke, planlegging, rutiner osvosv og tenk fritt, utenfor boksenog skriv ned det som faller deg inn.

Jeg så i veggen og i taket. Lukket øynene. - Og sa SYKKEL.

En strofe fra et dikt av Nordahl Griegs fløy forbi: O sykkelstyre, o kjærlighet!

Hvor kom det fra?

Jeg besøkte nylig museumsutstillingen «The art of Innovation» (kunsten å skape noe nytt), der de viste 20 eksempler på samarbeid mellom kunstnere og vitenskapsfolk. De tok utgangspunkt i at de i begge fagfeltene anerkjente nysgjerrighet, eksperiment og nyskaping som vesentlige forutsetninger for å nytenking.

Det handlet f.eks om John Constable som i 1821-22 tegnet hundrevis av skisser av skyer i all slags vær, og inspirerte forskere til å finne årsakene til ulikhetene. Patologen William Harvey (1578-1657) beskrev kroppens blodsirkulasjon slik vi kjenner den i dag. Fikk han ideene utelukkende fra å arbeide i laboratoriet?

Sirkelen ble på denne tida oppfattet som den mest perfekte av alle former. Harvey ble inspirert av sirkelens betydning i samtaler med venner som arbeidet med temaene litterært, kunstnerisk og religiøst. Det var like mye hans kulturelle interesse som hans observasjoner som skapet ideen om at blodet sirkulerer i kroppen.

På slutten 1800 tallet kom store oppfinnelser som telefon, radio, kino, fly. Men de påstår i utstillingen at den mest betydningsfulle av dem alle var sykkelen!

Økt mobilitet ga folk nye mulighetene for å få arbeid, skape nye sosiale nettverk og finne møteplasser for å lære og dele erfaringer. Med sykkel ble det lettvint å transportere gods. Sykkelen ble kort sagt et symbol for framskritt.

Sykkelen ble et symbol på en ny tid, fordi sykkel ble allemannseie. Arbeiderklass-
ens kvinner og menn fikk mulighet til å dra til steder som før var utilgjengelige. Mange opplevde en frihet som tidligere var forbeholdt de rike.

John Kemp Starley ledet samarbeidet mellom kunst og teknologi som utviklet sykkeltypen vi kjenner i dag. Syklene hadde inntil da ikke vært for pyser, fordi de var ustabile, veltet lett og var svært dyre. De ble omtalt som beinknusere. Med den nye sykkelen kunne man med samme tidsbruk tilbakelegge 3 ganger den avstanden man brukte til fots. Det ble beskrevet som å få 3 par bein.

Sykkelen kom samtidig som kvin-
nebevegelsen (suffragettene) vokste seg sterk. Den ble et symbol i kampen for sosiale endringer og like rettigheter. I 1896 skrev en amerikansk borgerrettsforkjemper, Susan Anhtony: «jeg tror sykkelen har gjort mer enn noe annet for kvinnefrigjøringen. Sykling gir kvinner en følelse av frihet og selvtillit. Den bidrar til at hun føler seg fri».

I kjølvannet av dette skapes klær som egner seg for sykling. Det utfordret Viktoriatidens moter om det feminine. Doktorer hevdet derimot at sykling var farlig for kvinner! Det kunne oppmuntre til upassende seksuell frigjøring, skade kvinnekroppen og svekke forplantningsevnen!

Forfatteren H.G. Wells hyllet sykkelen: «hver gang jeg ser en voksen på sykkel, frykter jeg ikke for framtida for den menneskelige rasen».

Jeg har aldri tenkt slik om sykkelens betydning for samfunnsendring og frigjøring. Jeg blir fasinert av fortellingene og at det å få det til forklares med evne til å forene de kreative og tekniske kunnskapene. Kan det bli et satsingsområde?

Kanskje du og jeg undervurderer kunstens betydning i nyskaping, eller innovasjon som det skal hete nå til dags? Godt nytt år!

Olav Eldøen