Fra venstre til høyre: Lars-Fredrik, Øyvind og Trond. Foto: Privat
Fra venstre til høyre: Lars-Fredrik, Øyvind og Trond.

Reisebrev fra Afrikas høyeste punkt

Trond Ramsvik er opprinnelig Saltdaling, sønn av treskjærer Hennng Ramsvik. Nylig dro han og to kompiser til Afrika med ett mål for øye: Nå Afrikas høyeste punkt. Dette er hans reisebrev fra turen.

Publisert Sist oppdatert

Etter en 15 timers reise fra Oslo til ankom vi hotellet i Moshi der vi skulle tilbringe en natt før vi startet på vår 8 dagers lange tur hvor målet var å nå Afrikas høyeste punkt, Uhuru Peak på Kilimanjaro, 5895 meter over havet.

Etter innsjekking møtte vi to av våre tre reiseguider, Theophil Karia og Zungu Kimbi, som gav oss nyttige råd om hvordan vi skulle lykkes med å komme oss helt på toppen. Gradestokken viste hele 34 varme grader.

FØRSTE DAG. Fra venstre til høyre: Theophil Karia, Lars Fredrik Urang, Trond Ramsvik, Øyvind Misje og Zungu Kimbi. Foto: Privat
FØRSTE DAG. Fra venstre til høyre: Theophil Karia, Lars Fredrik Urang, Trond Ramsvik, Øyvind Misje og Zungu Kimbi.

Etter en humpete buss-tur på rundt 1 timer ankom vi start-punktet for vår Kilimanjaro-ekspedisjon, Lemosho gate, som ligger på 2100 meter over havet.

Der ventet en 4 timers lang marsj mot Mkubma camp gjennom tykk regnskog. På turen møtte vi et yrende dyreliv med blant annet colobus-aper som stirret nysgjerrig på oss fra tretoppene.

Etter en ganske stormfull og regnfull natt i Mkubwa camp la vi i vei på vår 9 timers ferd til Shira I Camp på 3610 meter. Regnskogen ble forlatt og vegetasjonen endret seg til et trefritt landskap bestående hovedsakelig av lyng.

Fra venstre til høyre: Lars-Fredrik, Øyvind og Trond. Foto: Privat
Fra venstre til høyre: Lars-Fredrik, Øyvind og Trond.

9 timer etter avreise fra Mkubwa kom vi frem til Shira I Camp. Temperaturen hadde nå falt fra godt over 30 grader til rundt 10-15 grader, det var lite som tydet på at vi befant oss rett sør for ekvator.

På dag 3 hadde vi en relativt avslappende tur på cirka 4 timer til Shira II Camp som ligger kun 240 meter høyere enn Shira I. Det gav oss en fin anledning til virkelig å nyte naturen.

Da vi våknet på dag 4 hadde temperaturen krøpet under frysepunktet. Fra Shira II gikk ferden videre til Baranco som ligger på nesten lik høyde som Shira II, 3900 meter. Men som en forberedelse til den tynne luften på toppen av Kilimanjaro tok vi veien om en annen topp, Lava Tower Camp, på 4600 meter.

Da vi ankom Baranco meldte første tegn til høydesyke seg. Kroppen var visst lite fornøyd med den oppholdet på 4600 meter, noe som resulterte i en lei høydepine. Men dette løste seg heldigvis fint ved hjelp av et par paracet og en god natt søvn.

WC. Tvilsomme do-fasiliteter på turen. Foto: Privat
WC. Tvilsomme do-fasiliteter på turen.

Morgen etter var det igjen minusgrader. Så morgenvasken ble en rimelig hustrig affære. Ferden gikk videre til Karanga Camp på ca. 4000 moh, kun 6 kilometer unna. Ruten var imidlertid krevende som involverte en del klatring opp Baranca Wall.

Om morgenen på dag 6 hadde gradestokken krøpet godt under null, og dunjakken måtte trekkes frem fra sekken.

HUSTRIG AFFÆRE. Morgenvask i Baranca camp. Foto: Privat
HUSTRIG AFFÆRE. Morgenvask i Baranca camp.

Målet for dagen var å nå base camp før siste etappe opp til Uhuru Peak, Barafu Camp på 4673 meter. Leiren nådde vi etter 4 timers marsj i alpin ørken hvor så å si ingen vegetasjon var å finne, og forberedelsene til siste stigning opp til toppen kunne endelig starte.

I DET FJERNE. Toppen av Kilimanjaro sett fra Shira II Camp. Foto: Privat
I DET FJERNE. Toppen av Kilimanjaro sett fra Shira II Camp.

Vi tilbrakte ettermiddag og kveld i Baranku for å samle krefter til den siste etappen opp Kilimajaro; Uhuru Peak på 5895 meter. Denne etappen er svært bratt og består hovedsakelig av lave-sand som gir svært lite feste. Så for å forenkle oppstigningen ventet vil til midnatt før vi startet fra Baranku. Temperaturen var mange kuldegrader noe som resulterte i at bakken var stivfrossen. I tillegg er værforholdene på Kilimanjaro slik at sannsynligheten for klarvær er mye høyere om natten / tidlig morgentimer.

MOT TOPPEN. En pause på Stella Peak, kun 700 meter fra Uhuru Peak. Ca. 05:00, rett før soloppgang. Foto: Privat
MOT TOPPEN. En pause på Stella Peak, kun 700 meter fra Uhuru Peak. Ca. 05:00, rett før soloppgang.

Selv om avstanden fra Barafu Camp til Uhuru peak bare er 5 km hadde vi beregnet å bruke hele 6 timer på turen. Både pga. stigningen og høyden var det svært viktig å gå sakte slik at hjernen hele tiden får nok oksygen. ‘Sakte’ på swahili er ‘polepole’, og det fikk vi høre veldig mange ganger i løpet av natten.

I MÅL. Endelig på toppen av Afrikas høyeste fjell, Uhuru peak på 5895 meter. Fra venstre til høyre: Zungu , Lars-Fredrik, Lukas, Theophil, Trond Ramsvik og Øyvind. Foto: Privat
I MÅL. Endelig på toppen av Afrikas høyeste fjell, Uhuru peak på 5895 meter. Fra venstre til høyre: Zungu , Lars-Fredrik, Lukas, Theophil, Trond Ramsvik og Øyvind.

Vi nådde Stella Peak, kun 700 meter fra Uhuru Peak cirka klokken 05.00 på morgenen, rett før soloppgang. Dette gjorde at vi fikk gå de siste høydemeterne til toppen i en fantastisk soloppgang. Utsikten da vi endelig nådde målet vårt var fantastisk, og vi rakk å nyte den før vi startet nedstigningen mot Barafu.

I Barafu tok vi et par timers pause for å hvile slitne ben før vi fortsatte nedstigningen til Mweka Camp på 3100 meter. Nå var det ingen hensikt å gå sakte siden luften stadig ble tykkere, og det var ikke lenger fare for å få akutt høydesyke.

Dette var en fantastisk tur som er vel verdt å anbefale til andre. Det var en lykkelig gjeng som nådde veis ende ved Mweka Gate på cirka 2000 høydemeter etter 8 dagers marsj.

Powered by Labrador CMS