MED FLOKK OG FØLGE. På tur innover Nordskaret. Preikstoltind der bak, en av få topper i Salten som krever klatring for å nå toppen. Foto: Inger Maria Sjöberg
MED FLOKK OG FØLGE. På tur innover Nordskaret. Preikstoltind der bak, en av få topper i Salten som krever klatring for å nå toppen.

Reinflytting gjennom majestetisk natur

En reise fra vinter til vår, over fjell og ned til fjord. Et av vårens vakreste eventyr er å få være med på reinflytting.

Publisert Sist oppdatert

Sist gang det var reinflytting ble det bomtur på meg, så da måtte jeg prøve på nytt. Denne gangen ble det full klaff, og vel så det. Fredagens pissregn utsatte flyttingen av oksene fra Holtan til Sjunkfjord med en dag. Heldigvis for meg, for da kunne jeg få den med meg.

Lørdagen gikk de med flokken fra Holtan til Krybblia. I god tid var jeg kommet meg opp til Krybblia for å møte de der. Ventingen ble tatt på Krybbvasshågen, gjeterhytta til Pavall-familien. Der var gammelhøvdingen selv, Anfinn, som passet på at hytta var ryddet og varm til de tobeinte og reingjerdet klart for de firbeinte.

BJØLLEBUKK. Signars gamle bjøllebukk Vinni, en trofast følger som er en av de som pleier å gå først. Foto: Inger Maria Sjöberg
BJØLLEBUKK. Signars gamle bjøllebukk Vinni, en trofast følger som er en av de som pleier å gå først.

Så kunne vi etter hvert se gjengen komme langs Furnesfjellet på andre siden av Sætervatnet. Først en tobeint «bjøll-okse» på ski og etter han kom oksene, så hunder og skutere som sørget for at flokken holdt seg samlet.

I jevnt og trutt sig, kom de ut fra skogen og opp de siste bakkene til reingjerdet som sto og ventet på nattens gjester. Mat i form av pellets og reinlav ble serveringen til de firbeinte før det ble velfortjent hvile og mat for resten. Neste dag startet med fanfare fra gjøken som satt seg i en busk utenfor gammen der jeg lå. Dn fungerte godt som vekkerklokke. Anfinn hadde tatt nattevakten for å følge med at reinen ikke prøvde å komme seg ut av gjerdet, samt sørget for frokostserveringen.

BRYTER UT. Forsøk på verbal overtalelse på å bli med videre. Det gikk ikke. Foto: Inger Maria Sjöberg
BRYTER UT. Forsøk på verbal overtalelse på å bli med videre. Det gikk ikke.

I dag skulle ferden gå opp Nordskardet og ned til Vassvika, deretter langs fjorden inn forbi Sjunkfjord og videre til Einarvika, der oksene skal gå på sommerbeite noen uker.
Fremgangsmåten var den samme i dag. Mats Pavall var dagens hærfører og fikk æren av å bære bjella. På gamle og slitte Nato-plank (militærski) la han av gårde. Han gikk foran i jevnt og trutt tempo uten pauser, enten det gikk oppover eller nedover. Reinene fulgte på og bak kom hundene som passet på, så oss skigåere og skuterførere.

I bunn av bratteste bakken opp til Nordskardet, var det en som fikk nok. Han ville ikke være med videre. Tross ivrige forsøk på hissig overtalelse og press fra både skuter og hund, sto reinoksen på sitt og ble igjen. Han finner sin egen vei når det passer han. Da snøen tok slutt et stykke over Vassvika, taes skiene av, skutere ble parkert og ferden fortsatte til fots ned til fjorden og innover langs fjæra.

KVELDEN FALLER PÅ. Solens siste stråler skinner over reinflokken som falt til ro. Foto: Inger Maria Sjöberg
KVELDEN FALLER PÅ. Solens siste stråler skinner over reinflokken som falt til ro.

Vi «turister», vi som ikke er i familie eller er faste hjelpere til Pavall familien, ble nå hengende etter og mistet dermed både folkene og flokken. Vi trakk det lange strået og ble etter et stykke vandring langs fjæra, plukket opp av en båt, som tok oss med videre innover fjorden der båtfolket og fotfolket møttes etter hvert. Felles lunsj i mektige omgivelser i solskinn og sommertemperaturer, gjorde godt for de som både gått langt og kort.

For at reinen skal holde seg i området, ble det satt opp et sperregjerde innerst i fjorden. På den andre siden ved Einarvika, sperrer fjellene veien. Når tiden er moden og de trygt kan blande seg med simlene og kalvene som befinner seg lengre ut i fjorden, blir gjerdet fjernet.

Returen gikk med båt til Vassvika og til fots opp lia for å finne igjen ski og skutere og legge veien tilbake over Nordskardet igjen.

For en dag, og for en tur! Tusen takk til Pavall-gjengen for at jeg fikk bli med. Dere beriker livet mitt!

SPEILER SEG. Langs fjæra i Sjunkfjorden. Fjellrekken innerst i Sjunkfjorden: Enarviktind, Kjerringtind, Torneshatten, Skjerdingstind og Bogvasstind. Foto: Inger Maria Sjöberg
SPEILER SEG. Langs fjæra i Sjunkfjorden. Fjellrekken innerst i Sjunkfjorden: Enarviktind, Kjerringtind, Torneshatten, Skjerdingstind og Bogvasstind.
Powered by Labrador CMS