BLE NEDSTEMT. Eirik Stendal (Rødt) bak til venstre foreslo å fordele økningen i vann- og avløpsavgift over to år. Fra venstre Svend Håvard Bakken (Ap), Eirik Stendal, og Ap-politikerne Kolbjørn Mathisen, Unn Karin Pedersen og Bente Grovassbakk.
Eva S. Winther
Reagerer på økte avgifter
- Det kommer ikke godt nok fram hva folk faktisk må betale, mener Eirik Stendal (Rødt).
SØRFOLD: I det siste kommunestyremøtet før jul, ble gebyrene for blant annet vann og avløp for 2023 vedtatt. Vannavgifta økes med 23,5 prosent, og avløpsavgift med 32,4 prosent.
Eirik Stendal (Rødt) foreslo at økningen burde tas over to år, slik de vedtok for to år siden, men ble nedstemt.
- Jeg foreslo det for å dempe belastninga for innbyggerne. Man bør tenke gjennom hva som blir effekten for den enkelte, sier han til Saltenposten.
Savnet info
Stendal etterlyste også informasjon om hva slags effekt det hadde hatt for kommunens inntekter at de tidligere vedtok å fordele en stor økning i avgifta over to år.
- Gebyret skulle økes slik at kommunen nærmer seg selvkost - altså at inntektene dekker de utgiftene kommunen har innenfor for eksempel vann og avløp. Jeg lurte på hva som var effekten av å ta økningen over to år, og syntes det burde vært tatt med i saksutredningen, forklarer han.
- Feil beregning
Rødt-politikeren, som selv har arbeidet mye med selvkostområdet og kommunale gebyrer, mener også at det ikke kommer godt nok fram hvor stor regning innbyggerne i Sørfold faktisk får.
- Det jeg reagerer på er at de beregner prisen i saksframlegget ut fra at alle har et forbruk på 200 kubikk som en standard. I realiteten fakturerer de ut fra hvor stort areal boligen er på, så det er ikke noen sammenheng, og prisene varierer veldig. Slik det er fremstilt i kommunestyret, har vi minst avgift i Salten, men i realiteten er det ikke slik. Forskjellen er faktisk så stor at den ”bær i auan”, sier han.
- Skjevt fordelt
- Sånn som jeg som bor alene og neppe bruker like mye vann som en familie på fire, må betale det samme som de som har samme areal. Det blir veldig skjevt, mener Eirik Stendal.
I saksframlegget står det at årsgebyret er basert på forbruk, og at det for 2023 er beregnet at forbruksgebyret bør settes til 38,69 kroner per kubikk for å dekke kommunens forventede kostnader. Det gir et samlet årsgebyr på 7.738 kroner for en standardabonnent med årlig vannforbruk på 200 kubikk.
- Dette kan nok stemme for en familie på fire der de har et gjennomsnittsforbruk på mellom 40 og 60 kubikk per person, men det er bare 30 abonnenter som har vannmåler i kommunen, og for de fleste beregnes prisen ut fra leieareal, påpeker politikeren.
Burde vært likt
For en som bor på under 100 kvadrat, blir samlet gebyr for vann og avløp neste år på litt under 10.000 kroner, mens de som bor på mellom 176 og 200 kvadrat må ut med rundt 18.000 kroner ifølge beregninger Stendal har gjort. Han mener at saken burde vært løst på en annen måte.
- Hvis alle betaler det samme, vil belastninga jevnes ut. Det rette ville vært om alle betalte den avgifta som er stipulert i saken, og så kutter vi ut beregninga ut fra leieareal. Så får de som har vannmåler betale for eksempel for 150 kubikk, for det koster tross alt litt å få installert måler, sier han.
Stort avvik
Økonomisjef Kjellaug Bendiksen forklarte forslaget om den store økningen med at det er renta som driver opp tallene.
- Utgiftene omfatter tre ulike ting. Direkte utgifter, som for eksempel det arbeidet teknisk gjør med VVA, indirekte utgifter som fakturering og innkreving, og den såkalte kalkylrenta som påvirker gebyrene. Rentene har steget nasjonalt, og det får en innvirkning.
Når det gjelder effekten av å fordele økningen over to år sist, hadde hun følgende svar:
- Avviket er så stort, at vi klarte ikke å stå i vedtaket, og foreslår derfor en ny økning.